Jeppes verden

Written on June 16, 2011 – 9:23 am | by Kjetil Finsrud |

Mandag 23. mai bar det til La Morra for det første ordentlige besøket hos vinprodusenten Aurelio Settimo. Tiziana har tatt over etter sin far som døde i 2008 og fortsetter i hans ånd med den tradisjonelle stilen, heldigvis vil jeg si. Hun var dessverre på en USA-turne så vi fikk omvisning av Laura som gjorde en fremragende jobb og snakket godt engelsk. Vi startet med en liten gåtur i vinmarken Rocche som er den mest kjente og som gir de flotteste barolene fra denne produsenten.
Fantastisk utsikt til andre områder i nærheten og vi fikk se den gode eksponeringen som vinmarken har. Dette er en stor fordel for Nebbiolodruen og vinene herifra blir ikke så tanninrike som f.eks fra Serralunga grunnet annet jordsmonn. De omtales ofte som mere “feminine” av den grunn, men har absolutt nok kraft og konsentrasjon.

Inne i vinkjelleren fikk vi se de store sementtankene hvor fermenteringen foregår og gamle, store botti hvor vinene lagres før de tappes på flaske. Heldigvis ingen små franske fat på 225 L (barriques) å se og veien gikk videre inn til et koselig smakerom. Laura begynte pent med en Dolcetto fra 2008. Dette er en enkel hverdagsvin som går godt til lettere pastaretter eller lyst kjøtt. Jeg synes denne virket veldig bra og det beste er at den er tilgjengelig i Norge på Vinmonopolet til sympatiske 133 kroner!

Her produseres ingen Barbera som ofte er vanlig, men vi hoppet deretter over til en Langhe Nebbiolo 2008 som kommer fra unge vinstokker. Denne vinen har mindre maserasjonstid og egentlig mindre av alt enn “storebroren” Barolo. Kan derfor drikkes litt tidligere enn Barolo og nytes til kjøttretter eller til sopp, men ikke for kraftige. Denne virket “smooth” i munnen og hadde snille tanniner. Medium lengde. Vinen finnes ikke i Norge, men i Sverige!

Så var det over på Baroloene i ulike årganger og versjoner. Vi startet med Barolo 2007 i standardutgaven. Dette er en årgang som kommer til å drikke veldig godt tidlig og som ikke alltid vil lagre like lenge som de bedre årgangene (2006, 2004, 2001, 1999 og 1996). Derfor var denne vinen overraskende tilgjengelig allerede (sluppet i april) og den virket nesten for snill! Samtidig viste den struktur og balanse med en medium lengde. Nytes innen 5-8 år er min spådom.

Videre smakte vi på Barolo Rocche (uttales råkke) 2007. Denne var betydelig strammere enn basisutgaven og viste mere grip i munnhulen i form av tanniner. Mere aromaer på duft og frukt kjentes her. Trenger nok 2-3 år for å komme rundt. Litt i ubalanse nå, men dette vil rette seg opp med beskjeden lagring i en god kjeller. Jeg kjente et ørlite varmt preg på slutten og det var negativt. Intet alkoholstikk dog.

For å sammenligne fikk vi også en Barolo Rocche 2006 i glasset. Dette er mere en klassisk årgang som trenger tid og som vil lagre godt. Dette var stramme saker, men samtidig aner man potensialet på nåværende tidspunkt. Her er frukten mere på plass sammenlignet med 2007 og alt virker mere balansert. Kompleksiteten er også større og dette blir godt om 10-15 år. Meget bra lengde.

Til slutt ble det servert en Barolo Rocche Riserva 2004. I gode år lager man en Riserva versjon av toppbaroloen. Dette ble også gjort sist i 1999. Her har man plukket ut det beste druematerialet fra vinmarken og skilt ut dette tidlig. Denne lagres lengre på fat og flaske før den slippes ut på markedet. Dette er en begrenset produksjon og man føler seg beæret når en slik flaske blir åpnet ved besøk.
Denne virker mere moden på farge og duft. Det er balansen og kompleksiteten som slår ut kraftig her, mere av alt! Tanninene er ørlite slipt noe ned, men er absolutt tilstede og vil ytterligere slipes sakte ned i årene fremover. Fabelaktig lengde som sitter godt i. Her blir belønningen stor om man har tålmod til å vente noen år.

Vi kjøpte selvsagt med en flaske av siste prøvede vin og håper også denne blir tilgjengelig et eller annet sted i Norden slik at vi kan kjøpe mere av denne. Vi takket Laura for gjestfriheten og fikk rablet ned en liten hilsen til Tiziana på en lapp. Jeg har mye vin fra Aurelio Settimo i kjelleren og ser ingen grunn til å stoppe opp med det. Interessant å følge med på de ulike årgangene samtidig som vinene ikke er de dyreste, men representer gode kjøp i Baroloklassen. Tilgjengelig på Vinmonopolet er basisbarolen til 273,- og Roccheutgaven til 354,-. Anbefales virkelig! Jeg postet tidligere i år på en fantastisk utgave av 1996 Rocche.