Mandag 23. mai bar det til La Morra for det første ordentlige besøket hos vinprodusenten Aurelio Settimo. Tiziana har tatt over etter sin far som døde i 2008 og fortsetter i hans ånd med den tradisjonelle stilen, heldigvis vil jeg si. Hun var dessverre på en USA-turne så vi fikk omvisning av Laura som gjorde en fremragende jobb og snakket godt engelsk. Vi startet med en liten gåtur i vinmarken Rocche som er den mest kjente og som gir de flotteste barolene fra denne produsenten.
Fantastisk utsikt til andre områder i nærheten og vi fikk se den gode eksponeringen som vinmarken har. Dette er en stor fordel for Nebbiolodruen og vinene herifra blir ikke så tanninrike som f.eks fra Serralunga grunnet annet jordsmonn. De omtales ofte som mere “feminine” av den grunn, men har absolutt nok kraft og konsentrasjon.
Inne i vinkjelleren fikk vi se de store sementtankene hvor fermenteringen foregår og gamle, store botti hvor vinene lagres før de tappes på flaske. Heldigvis ingen små franske fat på 225 L (barriques) å se og veien gikk videre inn til et koselig smakerom. Laura begynte pent med en Dolcetto fra 2008. Dette er en enkel hverdagsvin som går godt til lettere pastaretter eller lyst kjøtt. Jeg synes denne virket veldig bra og det beste er at den er tilgjengelig i Norge på Vinmonopolet til sympatiske 133 kroner!
Her produseres ingen Barbera som ofte er vanlig, men vi hoppet deretter over til en Langhe Nebbiolo 2008 som kommer fra unge vinstokker. Denne vinen har mindre maserasjonstid og egentlig mindre av alt enn “storebroren” Barolo. Kan derfor drikkes litt tidligere enn Barolo og nytes til kjøttretter eller til sopp, men ikke for kraftige. Denne virket “smooth” i munnen og hadde snille tanniner. Medium lengde. Vinen finnes ikke i Norge, men i Sverige!
Så var det over på Baroloene i ulike årganger og versjoner. Vi startet med Barolo 2007 i standardutgaven. Dette er en årgang som kommer til å drikke veldig godt tidlig og som ikke alltid vil lagre like lenge som de bedre årgangene (2006, 2004, 2001, 1999 og 1996). Derfor var denne vinen overraskende tilgjengelig allerede (sluppet i april) og den virket nesten for snill! Samtidig viste den struktur og balanse med en medium lengde. Nytes innen 5-8 år er min spådom.
Videre smakte vi på Barolo Rocche (uttales råkke) 2007. Denne var betydelig strammere enn basisutgaven og viste mere grip i munnhulen i form av tanniner. Mere aromaer på duft og frukt kjentes her. Trenger nok 2-3 år for å komme rundt. Litt i ubalanse nå, men dette vil rette seg opp med beskjeden lagring i en god kjeller. Jeg kjente et ørlite varmt preg på slutten og det var negativt. Intet alkoholstikk dog.
For å sammenligne fikk vi også en Barolo Rocche 2006 i glasset. Dette er mere en klassisk årgang som trenger tid og som vil lagre godt. Dette var stramme saker, men samtidig aner man potensialet på nåværende tidspunkt. Her er frukten mere på plass sammenlignet med 2007 og alt virker mere balansert. Kompleksiteten er også større og dette blir godt om 10-15 år. Meget bra lengde.
Til slutt ble det servert en Barolo Rocche Riserva 2004. I gode år lager man en Riserva versjon av toppbaroloen. Dette ble også gjort sist i 1999. Her har man plukket ut det beste druematerialet fra vinmarken og skilt ut dette tidlig. Denne lagres lengre på fat og flaske før den slippes ut på markedet. Dette er en begrenset produksjon og man føler seg beæret når en slik flaske blir åpnet ved besøk.
Denne virker mere moden på farge og duft. Det er balansen og kompleksiteten som slår ut kraftig her, mere av alt! Tanninene er ørlite slipt noe ned, men er absolutt tilstede og vil ytterligere slipes sakte ned i årene fremover. Fabelaktig lengde som sitter godt i. Her blir belønningen stor om man har tålmod til å vente noen år.
Vi kjøpte selvsagt med en flaske av siste prøvede vin og håper også denne blir tilgjengelig et eller annet sted i Norden slik at vi kan kjøpe mere av denne. Vi takket Laura for gjestfriheten og fikk rablet ned en liten hilsen til Tiziana på en lapp. Jeg har mye vin fra Aurelio Settimo i kjelleren og ser ingen grunn til å stoppe opp med det. Interessant å følge med på de ulike årgangene samtidig som vinene ikke er de dyreste, men representer gode kjøp i Baroloklassen. Tilgjengelig på Vinmonopolet er basisbarolen til 273,- og Roccheutgaven til 354,-. Anbefales virkelig! Jeg postet tidligere i år på en fantastisk utgave av 1996 Rocche.
Comments
3 responses to “Besøk hos Aurelio Settimo”
[…] Vinsmaking hos produsenten Aurelio SettimoFredag 20. mai bar det nedover til Milano og Malpensa flyplass. Denne gang med familie pluss et vennepar. Vi var spente på flyturen med to små barn ombord, men det gikk veldig bra! Der nede var det Hertz som skulle bringe oss videre i form av en leiebil. Etter litt frem og tilbake med barneseter og biltype ble det til vi fikk oppgraderte biler uten tillegg i prisen. Volvo XC60 og V50 var litt større biler enn egentlig bestilt, men godt med bedre plass da det blir mye bagasje når familier drar på tur. Agriturismo Målet for turen var Sinio hvor vi skulle overnatte på vingården hos produsenten Rivetto, med flott utsikt til slottet i Serralunga. GPS’ene loset oss trygt frem og vi kom frem ca. kl. 19. Biljana tok vel i mot oss og innlosjerte oss i førsteetasjen. Men de hadde bare en barneseng tross at vi hadde bestilt to! Ergo ble det laget en improvisert seng til det største barnet. Vi fikk dratt innom en matbutikk på veien og første måltidet smakte fortreffelig med ordentlige råvarer og en enkel Dolcetto til. Forresten så er matbutikkene her veldig bra med ferskvaredisker, fiskedisker og frukt/grønttorg som ikke kan sammenlignes med Norge. Alba På lørdag dro vil til Alba, som er den nærmeste byen i området. Ellers består området det av små tettsteder med gamle slott på toppen som tidligere var forsvarsverk i litt mere urolige tider. I Alba var det et marked denne dagen og i heten (30 varme) stod mange boder og utgjorde en gigantisk handlegate tvers gjennom sentrum. Vi sjekket ut tre enotecaer for vin og spiste lunsj samt is. Distriktet Piemonte Piemonte er mest kjent for rødvinene Barolo og Barbaresco laget av den lokale druen Nebbiolo. Det finnes også en hel rekke andre druesorter her også; men mest kjent blant disse er nok Dolcetto og Barbera. Det produseres også en hvitvin her bl.a den søte Moscato D’Asti, musserende og tørr hvitvin. Jeg klarer ikke helt å sette ord på hva jeg føler for nettopp dette området, men det føles som å komme hjem, selv om jeg ikke akkurat har vært her så mye. Det har kanskje en sammenheng med at jeg har lest mye om regionen, smakt mange viner herifra og stort sett brukt mye fritid på å bli bedre kjent med hva området kan by på. Piemonte er Italias mest interessante region hva angår mat og vin etter min mening. Det finnes en vin til ethvert måltid og smak. Jeg er også glad i det tradisjonelle kjøkken og setter stor pris på de lokale trattoriaene og osteriaene. Produsentbesøk Det ble totalt besøkt fem vinprodusenter denne gangen og det er nok når man reiser med familie. Ikke alltid vi var alle på smakingene av ulike grunner, men den uvanlige heten til mai å være skapte litt problemer. Jeg ble litt satt ut med rennende nese og dertil nedsatt luktesans, ikke akkurat det man trenger på en slik tur! Men det gikk bra og vi fikk smakt det vi skulle. De ulike besøkene blir nok presentert i egne poster. Her et notat fra besøket hos Aurelio Settimo. […]
[…] en med druemateriale fra vinmarken med sør-østlig eksponering av sola. Dette i følge Tiziana hos Settimo som nå driver vingården etter sin far, […]
[…] en med druemateriale fra vinmarken med sør-østlig eksponering av sola. Dette i følge Tiziana hos Settimo som nå driver vingården etter sin far, […]