Lørdag 10. november var jeg alene i huset og mange ville nok da ha nytt husfreden alene. Men jeg inviterte to vinvenner på viltaften og det ble en suksess. Fordelen med vinvenner er at det da nytes bedre vin enn når andre folk er på besøk eller man sitter alene. Det er noe med å diskutere med likesinnede og forstå vinene som har nådd et komplekst stadium. Jeg stod for råvarene og matlagingen og det ble drukket flere høydepunkter som de rause vinvennene hadde medbrakt. For meg var det spesielt å drikke vin fra det året jeg ble født, nemlig en Chateau Latour 1975. Dette var kveldens vin.
Aperitif
Jeg har lenge hevdet at Champagne fra Charles Heidsieck har vært en av mine favoritter. Har dog kun smakt i NV utgave og der er han uten konkurranse med hensyn til kvalitet. Her fikk jeg muligheten til å smake en årgangschampagne og det i 1985 årgang!
1985 Charles Heidsieck Champagne Charlie
Epler, gjærbakst og limeskall. En fenomenal syrestruktur. Meget godt balansert og herlig mousse. Frisk avslutning med en anelse sødme. Vinøs tekstur. Trolig gogget 2010/11. Fra spesialslipp på Vika. Denne gikk også godt til nevnte rypesuppe under.
2007 Les Plantiers de Haut-Brion (andrevinen til Ch. Haut-Brion blanc) inngikk også i aperitifen. Har virkelig fått sansen for tørr hvit bdx! Noe jeg aldri drakk tidligere. Takk til Christer for solid introduksjon til denne vintypen. Denne oppviser en lys gylden farge. Sitron, litt voks og mineraler. Flott frisk stil med god munnfølelse. Utvikler litt blomstertoner med tid i glasset. Litt mager finish er eneste å trekke for. Litt bitterhet kommer også etterhvert på finish. 2007 er en topp årgang for tørr hvit bordeaux.
Forrett
Det ble flådd to ryper og kokt kraft på lår og skrog. Dette danner basis for en kremet rypesuppe som jeg har brukt oppskrift fra Arne Brimi. Jeg har tidligere laget denne suppen ved flere anledninger og den er en utmerket forrett som forener skog og fjell. En skikkelig viltsmak blir det pga rypekraften og bruk av traktkantarell. Til dette drakk vi en 1994 Bonneau du Martray Corton-Charlemagne Grand Cru. En skikkelig hvit burgunder laget på 100 % Chardonnay som var topp moden og satt som et skudd til suppa.
Hovedrett
Hovedretten bestod av ryper skutt ved Lomseggen i nord-Gudbrandsdalen. Pannestekte bryst fikk følge av stekt kantarell, mandelpotet og persillerot. En kraftig sjysaus med basis i kraft fra rypa. Optimalt!
Men ikke nok med en hovedrett på en slik kveld, hovedrett nummer to bestod av ytrefilet av hjort skutt i nærheten Bøverdalen i nord-Gudbrandsdalen. Det er andre året på rad at jeg kjøper en halv hjort fra dette jaktlaget. Mørning og oppdeling av kjøttet skjer her og da får jeg det som jeg vil. Ferdig snakka. Tilbehør her ble blomkålkrem, stekt sopp og ovnsbakte rotgrønnsaker. En kraftig saus basert på kraft fra hjorten. Kraften ble kokt tre ganger etter prinsippet: kok kraft på kraft med friske beinpiper i hvert oppkok. Blir utrolig konsentrert kraft og man sparer tid kontra kraftig innkoking over 40 timer.
1964 Chateau Latour
VTS fill. Korken kom ut hel og var gjennomtrukket. Denne flasken ble ikke dekantert. Litt brunlig kant som er tynn helt ytterst. Den trengte 30 min. på å åpne seg opp og da kom dufter av fioler, solbær, nykvesset blyant og cedertre. En veldig deilig nese med voldsom kompleksitet. Modne tanniner selvsagt og en enorm lengde. Noe syre er der fortsatt og gjør dette ypperlig til maten. Små skvetter i glasset yter den mest rettferdighet. Den såkalte “nyhelten”. Tørrer noe ut på finish etter to timer og hvis man hadde litt for mye i glasset over tid.
1975 Chateau Latour
VTS fill på denne også. Kjøpt fra Sebastian Bredal MW hos Symposium wines. Fenomenal kvalitet på kork her også. Litt tettere farge i midten enn 64. Ikke noe brunt i kanten. Måtte ha tre timer i karaffel og etter det var den bare helt stunning. Konsentrert duft av ceder, noe plommer og fioler. Etterhvert kommer læraspektet og noe av det mest tiltalende jeg har kjent fra en moden vin. Merkbare tanniner og solid syre som balanserer. Utrolig mye som skjer i munnen og fruktbildet er komplekst. Livlig og enorm avslutning som bare varer og varer .. dette er topp nytelse. Suveren til maten og kveldens vin.
1986 Chateau Leoville Barton
Dyp rubinrød. Luftet litt for lite (3 t). Ga lite på nese og munn, fremstår veldig lukket. Man kan ane en storhet rundt den ekstremt konsentrerte cedrearomaen, mens frukten er i behold. Vil denne komme rundt noen gang? Kanskje vanskelig å vurdere i selskap med modne viner, men en skvett spart til dag 2 og 3 ga også heller lite. Dette blir for hedonistisk for meg. Savner elegansen.
Dessert
Panna Cotta med bringebærsaus. Den syrlige sausen på toppen av desserten krevde syre hos dessertvinen. Valget falt på to helt forskjellige rieslinger.
2002 Joh.Jos.Prüm Wehlener Sonneuhr Auslese Goldkapsel
En vanskelig årgang. Mangler litt raffinement og er litt en-dimensjonal. Men står seg godt til desserten. Noe epler og mineraler. Litt tropisk frukt på gang. Ikke den vanlige Prüm-stinken eller petro å spore her.
2010 Markus Molitor Graacher Himmelreich Riesling Auslese **
Dette var et annet beist av en vin, fra den syresterke årgangen 2010. Her er det attack fra første slurk. En enorm oppvisning i mineraler og syre som biter. Noe sitrus og grapfrukt også om man får kommer seg forbi syren. En veldig god balanse og veldig lang og god avslutning. Dette er fødeåret til min første sønn Tollef og jeg har lagt ned noen flasker til han som vil vare til hans 30, 40 og 50-års dag om han blir interessert.
Konklusjon
Gode vinvenner er utrolig gode å ha og med en slik raushet blir det også store vinopplevelser på verten som denne gang var meg!
