10 år er en grei alder for å sjekke tilstanden på en barolo. Dette er en vin som trenger tid i kjelleren og spesielt fra de gode årgangene som 2001 helt klart er. Denne flasken har stått oppreist i 2 døgn før åpning. Dekantert i 5 timer før konsum. En del sedimenter (bunnfall) er tilstede på flasken. Servert fra 14 grader. Drukket fra Riedel Vinum Burgund glass. 14 % alkohol.
Fargen er dyp rød med litt lysere kant. Ingen tegn til modning utifra tolkningen på fargen i alle fall.
Det lukter av lær, rosebed, tjære og et hint av lakris etterhvert.
I munnen viser denne en medium kropp med konsentrert og saftig frukt, dog synes jeg denne virker ørlite varm.
Relativt strenge tanniner med en tørrende finish. Medium lengde.
Dette er ikke toppen blant baroloviner, men representerer mye for pengene hvis man liker den tradisjonelle stilen. Den fremstår noe enkel nå, men jeg har tro på denne i fremtiden da jeg har hatt en veldig god flaske med 1996 Rocche tidligere i år. Hvis denne utvikler seg i samme retning er det ingen fare.
Som matfølge ble det i dag grillet en marinert lammestek, rødvinsaus, potetmos og grønnsaker varmet i ildfast form i bunn av kulegrillen. Her i gården brukes kun kull og god tid. Dette er mat som stort sett lager seg sjøl så fort grillen er varm. Husk å sette et steketermometer i lammesteka! Inne på kjøkkenet ble det lagd potetmos av nypoteter og en enkel rødvinsaus.
Til maten fungerer vinen utmerket, men er noe tøff og tørr på egenhånd, selv fra “feminine” La Morra. Jeg venter nok noen år før neste flaske jekkes.
