SN: 1996 Aurelio Settimo Barolo Rocche

Interessen for italienske viner og da særlig viner laget på Nebbiolodruen fra Piemonte, har skutt fart de siste to årene. Siden jeg ikke fikk ordentlig dilla før i 2008, så er det begrenset hva man har liggende av litt eldre og påbegynnende modne viner av kongens vin, Barolo. Dette er en type vin som trenger noen år på langs før den begynner å vise seg frem fra sin beste side. Som unge og ferske er de ofte stramme med masse tanniner og gir lite på duft samt smak. Og de trenger mange timer i karaffel før de slipper fra seg noe som helst.

Jeg fikk tak i en six-pack med 1996 Aurelio Settimo Barolo Rocche på en Danmarkstur våren 2010. Det var nå på tide å sjekke tilstanden siden vinen er blitt 15 år gammel. Til tross for sin alder ble det valgt å dekantere denne og den havnet derfor i en vid karaffel for å få litt luft. En annen grunn til å gjøre nettopp dette er at man vil unngå mengden med bunnfall som denne flasken har. Den er ikke filtrert og siden den har ligget lenge på langs, blir det en del rusk på flasken. Flasken har stått oppreist siden torsdag slik at sedimentene finner sin vei ned til bunnen igjen og blir lettere å skille ut før konsum.

Fargen var rød som en teglstein med hint av en oransje kant, et tegn på begynnende modningsfarge på Nebbiolodruen.
Etter to timer i karaffelen ble en slant helt over i Riedel Vinum Burgund XL glass og en tydelig duft av roser trådte frem. Man kan også kjenne tjærelukt og et hint av tobakk. Smaken bekrefter rosene, tobakken og en anelse kirsebær. Bra lengde. Vinen viser en fenomenal struktur og balanse. Dette er definitivt slik en tradisjonell Barolo skal smake!

Etterhvert som tiden går kommer flere aromaer frem. Rosene kommer litt i andre rekke og tobakken tar over som den førende duft og smak. Lær kommer også sterkt inn samt et hint av balsamico og alle aromaene fremstår mere klarere, dette er en kompleks vin. Man legger også merke til at tanninene er slipt ned og virker ikke så stramme lengre. Det blir derfor en deilig og rund avslutning. Denne vinen ble hatt til en måltid av lammeskanker med rotgrønnsaker, potetmos og en rødvinssaus. Nydelig match!

Videre utvikles en liten smak av menthol og anis. Resten av vinen tas til moden Manchego ost og litt Chorizo. Jeg må si jeg ble imponert av denne vinen og er glad for at jeg har flere flasker. Denne vil fortsette å utvikle seg og holde seg i toppform i mange år til.

Av tidligere modne Baroloer har jeg smakt fra 78-årgangen, 1982 og 1990 som er 15 år og eldre. Jeg må si at 1996 også er en klassisk årgang med kjølig frukt og med alle de rette aromaene på plass. Jeg håper også at mine Baroloer fra 1999, 2001 og 2004 også vil utvikle seg like flott. Den som venter får se…..