Dette året ble hele Produttori del Barbarescos produksjon fra denne vinmarken (Rabajà) reservert for restauranten Guido di Costigliole som i dag er splittet i to restauranter. Det var ikke uvanlig på den tiden at restauranter tok store deler av produksjonen til enkelte vinbønder. Barbaresco var ikke så kjent da som nå og slik sett var det nok takknemlig for enkelte vinprodusenter at slik “handel” foregikk. Derfor kan det av og til være vanskelig å finne eldre årganger fra Piemonte fordi restaurantene solgte det meste ut tidlig på 70-tallet. Noen ganger har man flaks og kommer over flasker som ser lovende ut. Gammel vin er risikosport, men de gode opplevelsene overdøver de dårlige og gir viktige erfaringer med hensyn til å forstå lagringskapasiteten til en vin laget av druen nebbiolo.
Fyllnivå: 3 cm. Korken kom ut hel! Men var nesten gjennomtrukket. Fargen er mursteinsrød med brun kant, en nesten 2 cm vandig kant også. Rett fra åpnning er det gammelt treverk og roser som dominerer aromabildet. Etter litt tid i glasset åpenbarer det seg videre en duft av skogbunn, kjøttkraft, tjære og ørlite anis. Innimellom kan toner av jern og blod kjennes, men det var bare på et glass. Heldigvis da jeg anser dette som tegn på en vel sliten vin. I munnen er det florale toner og tørket frukt. Litt sure kirsebær. Mange typiske markører på moden vin med andre ord. Finkornede tanniner munner ut i en lang avslutning. Den holdt fint de 5 timene den var åpen, moderat med bunnfall. Flaskeinnhold: 0,72 L. 14 % alkohol. Total produksjon på 19 210 fl. Et flott følge til sopprisotto med rundbiff av dåhjort. P.S på etiketten står det anbefalt serveringstemperatur på cirka 20 grader. Jeg holdt meg mellom 14 – 17 og følte vinen vant på det.
