Risotto er en av signaturrettene fra Italia og mange meninger eksisterer på åssen denne retten bør være. Det er også flere ristyper å velge i mellom og trening kreves for å koke dette riktig. Det viktigste er å spise den når den er klar i alle fall for dette blir fort tørt! Fordelen er at man kan putte hva som helst oppi denne retten og det eneste som kreves er at den får følge av ordentlig kraft, ikke bruk buljongterning og vann.
Rekeskall gir god kraft
Denne gangen valgte jeg å følge en oppskrift funnet på nettstedet www.aperitif.no. Det passer jo godt med reker nå selv om rekene er bedre på vinteren enn på sommeren.
Oppskriften gir en fin måte å få noe positivt ut av rekeskallene på. Ofte går dette rett i søpla med forbannelse over at lukta blir fæl etter et par dager. De freses i panne til de blir sprøe og så tilsettes vann, vin, urter og tomater for å gi smak. Men først må de flamberes! Derfor gikk det med en klunk 60 % og hvor tøft er det ikke å stå på verandaen med en brennende panne i hånda.
En runde i blenderen må også til for å få en grøtaktig konsistens som kokes opp igjen med halvparten av kraften. Deretter siles den gjennom en finmasket sil og nå kan du kaste rekeskallene med god samvittighet.
Ristyper
Risotto kan lages med flere ristyper og de mest vanlige er vel carnaroli, vialone nano eller arborio. Jeg bruker førstnevnte etter å ha forsøkt flere typer. Den er lettere å få et godt resultat med og jo mere penger man bruker, jo bedre ris får man!
Sluttresultatet
Det er viktig å ikke overkoke risen slik at den blir knust. Den skal heller ikke være for lite kokt, da blir den for hard. Litt motstand liker jeg at det skal være, men ca. 18-20 min. tar det å koke inn kraften. Det er her treningen kommer inn i bildet for at den skal få rett konsistens. Det er også viktig å røre hele tiden og holde nøye øye med kraftmengden i kjelen slik at det ikke blir tørt. Rett før servering tas kjelen av varmen og de siste justeringer gjøres. Dette innebærer å røre inn de ferske rekene, salte og pepre og justere syrenivået med litt sitronsaft.
Drikkefølge
Reker har en del sødme i seg og trenger en frisk samt litt fruktig hvitvin som følge. Mange anbefalinger gis bl.a av Vinmonopolet selv i denne artikkelen. Jeg valgte en basisvin fra den tyske produsenten Bürklin-Wolf fra Pfalz. Nærmere bestemt en Wachenheimer Riesling Trocken 2009. Til kroner 155 er dette en god allrounder som holder noen år til selv om den absolutt er drikkeklar nå. I glasset viser den en lys gul/grønn farge. På nesen kjennes mineraler, sitrustoner og grønne epler. På smak kommer friskheten frem og syrespillet er faktisk glimrende på dette nivået. En vin som alle kan like! Til maten oppfører den seg veldig bra og kombinasjonen med risotten var vellykket.
