Helgekokk

Sopprisotto - risotto Milanese
Sopprisotto – risotto Milanese

Helgekokk er et uttrykk som mange kan kjenne seg igjen i. Da tar man seg bedre tid på å tilberede et måltid og på nytelsen etterpå. Et måltid med det lille ekstra med andre ord, uten at det skal bli for avansert. På hverdagene derimot er det stikk motsatt, rask tilbredning og rask fortæring. Ofte får far også slippe til på kjøkkenet i helgene og da vil han gjøre flid i å finne på nye ting samt utnytte sesongens råvarer. Nå om dagen er det rotgrønnsaker, lam og vilt som dominerer. Men får å ta en pause innimellom alle de gode vilt- og lammemåltidene, ble det denne søndagen bestemt at sopprisotto og kalveskank skulle stå på menyen.

Kalveskank danner utgangspunktet for den italienske retten Osso Bucco. Jeg fant en oppskrift på denne retten til matprat.no. Videre måtte jeg til Dagens Næringsliv (sic) fordi deres kokk Geir Scheie, hadde en oppskrift på Risotto Milanese. Her er hemmeligheten safran krydder som gir en gul farge på retten. Egenplukket sopp i form av traktkatareller kom godt med i begge rettene da disse er takknemelige som ingredisenser og skogen virkelig bugner av disse om dagen.

Kalveskanken lager seg nesten sjøl i stekepannen med rotgrønnsaker som småputrer under lokk i halvannen til to timer, mens risotten krever litt mere oppmerksomhet av kokken. Det blir bedre for hver gang så trening er absolutt påkrevd for å få dette til ordentlig. En ekstra piff til denne risotten ble bakt paprika som ble laget på ovnen med grillfunksjon. Kalvekjøttet blir utrolig mørt og margen i beina er godt å slurpe i seg. Som tv-kokken Nigella Lawson er jeg enig i at den beste smaken sitter i beina, hun fikk ofte beinrester på fine engelske restauranter og gnagde på dem etterpå, sikkert litt av et syn!

Mascarello Langhe Nebbiolo 2007
Mascarello Langhe Nebbiolo 2007
En slik rustikk og litt fyldig middagsrett krever dertil følge i form av drikke, les rødvin. Jeg tenker da på en rustikk vin også, helst fra en tradisjonell produsent som ikke har blitt fristet til å endre sine produksjonsmetoder med bl.a bruk av nye og små franske fat for lagring. Fra kjelleren ble en flaske Mascarello Langhe Nebbiolo 2007 hentet frem. Siden den er purung nå fikk den 5 timer i en vid karaffel før konsum. Den åpnet seg opp nok til å kunne nytes med maten, men har fortsatt en del år igjen foran seg. Jeg kjøpte 6 flasker av denne vinen hos den danske vinhandleren Carlo Merolli som har svært gode priser på viner fra Piemonte.


Posted

in

by

Tags: