Jeg har jo hørt begrepet tidligere innen vinens verden; flaskevariasjon. Der to flasker tatt fra samme kasse kan oppføre seg helt forskjellig med hensyn til både smak og duft samt opplevelsen av tanniner. Selv om de har vært lagret under like forhold og hatt samme forutsetninger for sin utvikling. Men så vet man aldri om innholdet på flaskene kommer fra samme fat hos produsenten eller om det er tappet fra forskjellig nivå i fatene.
Sjansespill
Mange faktorer kan spille inn som man ikke vet noe om på forhånd, man kan bare spekulere på alle mulige eventualiteter. Når slikt oppstår vel og merke. Jeg har ikke opplevd dette før selv, men fikk erfare det i helgen. Jeg har tidligere lovprist en Barolo fra Aurelio Settimo i årgang 1996. I mars i år var denne fantastisk på alle måter og et lærebokeksempel på en moden Barolo. For å fylle opp hullet i kassen på 6 flasker tok jeg med en flaske til når jeg var i Danmark på vårparten. Det var denne flasken jeg åpnet i helga. Flasken stod oppreist 6-7 timer før den ble åpnet slik at bunnfallet skulle falle på plass igjen. Ved åpning kom fine aromaer som tobakk og moden frukt ut fra glasset. Som å gå inn i en kiosk med frukt- og tobakk skilt i tidligere tider. Vinen opplevdes likevel litt “rå” og streng på tanninene så en dekantering ble foretatt.
Hvor ble det av elegansen fra sist?
Etter 2 timer ble den prøvd igjen fordi dette funket jo så bra sist. Men fortsatt var vinen mye strengere enn sist og kompleksiteten var rett og slett ikke tilstede. Mens den tidligere viste seg bedre og bedre med litt tid i glass og karaffel, ble den nå bare tørrere på avslutning og hardere å svelge. Samtidig merket jeg et preg av marsipan(!), noe jeg aldri har merket i en Barolo før. Jeg satser på at dette bare var denne ene flasken og at de andre flaskene oppfører seg mere likt den jeg åpnet i mars. Etter måltidet prøvde jeg med litt parmesan til og det funket greit. Jeg har også tatt vare på en liten slant til dag 2 for å se om det har skjedd noe med vinen etter et døgn i kjøleskap. EDIT: På dag 2 var den heller ikke noe bedre, snarere tvert i mot. Nå slår det mot meg en sterk duft av treverk og dette er også tydelig i munnen på avslutningen. Aner ikke hvor dette kommer i fra da det her ikke brukes barriques (små franske fat), men store botti (store slovonske fat på 3-5 hl).
Matfølge
Min bror hadde plukket noe blek piggsopp som jeg ble foræret. Jeg tenkte hva jeg kunne bruke disse til og fant frem en oppskrift på reinsdyrbiff med soppsaus i ei kokebok av Bølgen og Moi kalt “Kjøtt og vin”.
Her blir det gitt en anbefaling av vin på hver enkelt rett. Toralf Bølgen anbefalte her en 7-8 år gammel barolo som perfekt følge. Jeg dro til med en på 15 år og hadde som sagt store forventninger. Selv om vinen ikke innfridde denne gangen så gjorde i alle fall maten det. Med indrefilet på tallerkenen kan det ikke gå feil. Pass bare på å ikke oversteke denne og ikke overøse med tilbehør slik at råvaren får være i sentrum. Biffen fikk følge av en piggsoppsaus og potetmos. That’s it!
Konklusjon
Vin som hobby innebærer opp- og nedturer. Dette var en nedtur og en påminnelse om hvor sårbart det er å lagre vin. Man vet aldri hva man har i flasken før den faktisk blir åpnet. Det er en risiko man må tåle for å få med seg de gode opplevelsene av moden og vellagret vin.