SN: 2000 Marquis D’Angerville Volnay Champans

Denne vinen er laget i et vindistrikt i Frankrike som kalles Burgund. Ofte omtales dette som vinens vugge da det var her at munkene på 1400-tallet begynte å kjenne kvalitetsforskjell på vin utifra hvilke vinmarker de kom fra. Her lager de rødvin på druen Pinot Noir og hvite viner på druen Chardonnay. Mange har dette distriktet som sitt favorittområde og herifra kommer gjerne elegante viner som er lette å like. Ulempen er ofte små kvanta og høy pris samt at det er vanskelig å orientere seg i jungel av mange små produsenter fordelt på mange vinmarker.

Feriestart
Det var fredag, feriestart og tilbud på andebryst. Lysten var stor etter å smake på en tidlige innkjøpt vin fra Burgund. Jeg delte en kasse kjøpt på weekendtilbud hos Philipson Wine i Danmark. Jeg følger med på et norsk vinforum og her hadde jeg lest Per Mæleng sine årgangsbetraktninger samt Nils Are Økland sine kommentarer rundt Burgundårgangene på 2000-tallet. Det var derfor på høy tid og få sjekket hvordan ståa er på disse flaskene. Begge understreket nemlig at det var ingenting å vente på og at de fleste vinene var over middagshøyden.

Førsteinntrykket
Drukket av Riedel Vinum Burgund glass. Servert fra 14 grader og opp. Fargen er rubinrød og ganske lik helt inn til kjernen. Rett etter åpning kommer en tydelig “knytt” duft opp og etterhvert animalske toner (fjøs). Selv etter 15 minutter i glasset blir ikke dette borte, jeg velger derfor å slå vinen over i en vid karaffel. Etter 2 timer er det mere å hente på duft og ut kommer lukt av tjære, treverk, syltede kirsebær og et hint av tobakk.

Hvordan smaker det
Smaken bekrefter dette og vinen viser fremdeles litt røffe tanniner med medium lengde. Noe blomsterpreg kan også kjennes samt mineraler på finish. Etterhvert som temperaturen stiger i glasset blir fataromaene mere fremtredende og man merker en varme på avslutningen. Jeg slår derfor små slurker i glasset for å unngå dette da jeg synes dette er skjemmende. Vinprodusenten sin stramme og syrlige stil har tydeligvis hjulpet i denne årgangen, som også Per nevner spesielt i sin vurdering.

Konklusjon
Jeg anser ikke denne vinen til å være over høyden og tror den fortsatt kan leve godt noen år til. Det skal dog sies at jeg ikke har så mye erfaring med Burgund enda og at dette kun er mine antagelser utifra bedømmelsen av fargen og tanninene. Samt det faktum at vinen ikke viste noe tegn på å klappe sammen i løpet av kvelden. Jeg synes dog at vinen var for hardt eiket og at dette ble for tydelig etterhvert utover kvelden. Jeg har lest et sted at produsenten bruker 60 % ny eik på sine viner og det merkes, selv etter 11 år. Dette kan selvsagt variere fra år til år, det spørs bare hvor bra frukten er i vinen. Jeg er usikker på om eiken her vil integreres pent med årene da det ikke er nok frukt i mine øyne. Den som lever får se. De fem neste flaskene blir nok tatt med jevne mellomrom i tiden fremover.

Matfølge
Jeg hadde denne vinen til andebryst, norske nypoteter, smørdampet nykål fra Skreia, stekt sopp og litt sjy. På grunn av vinens struktur hadde den ingen problemer med å hamle opp med det jeg hadde på tallerkenen. Det kunne vært interessant også å prøve denne vinen til storvilt eller ikke for velhengt rype.

Dag 2
Jeg sparer alltid en rest til dagen etterpå. Jeg slår skvetten over på en mindre flaske, drar ut luften som måtte finnes der og forsegler med vakumkork. Dette er ikke alltid nødvendig, noen ganger holder det med å sette på igjen korken også. Det som er viktig er at vinen må stå kaldt, gjerne i et kjøleskap. På dag 2 er vinen fortsatt noenlunde stram, viser bare noe mildere preg. Jeg har som matfølge et stykke godt marinert svinekjøtt som ble grillet. Det passet dog utmerket med hjemmelaget BBQ-saus til. Ypperlig grillvin!
Det virket som om aromaene i sausen matchet bra til eiken i vinen. Kanskje derfor amerikanerne er så glad i eiket vin de som griller en del?