Sikkilsdalshøa

Jotunheimen april 2010
Etter påske pleier det å åpne seg muligheter for de virkelige fine skiturene, det har de siste årene bevist til fulle. Da har jeg som regel endt opp med turer i Jotunheimen og slik ble det også denne gang. Værmeldingene så lovende ut for helga derfor bestemte Håkon at vi skulle ta en tur på ski. Han kom kjørende fra Lillehammer og jeg hoppet på ved Fåvang i 09-tiden da jeg hadde vært på årsmøte i Fåvang Amerikanerklubb kvelden før. Etterhvert kom også Marit fra Kvitfjell etter å ha vært på et 50-årslag. Overskyet på Fåvang, men skylaget sprakk opp på tur nordover i Gudbrandsdalen. Vi kjørte inn til Bessheim og parkerte der.

Kuldegrader om natta og sol om dagen gir et veldig bra føre, men fjellski med stålkanter er påkrevd og gjerne også feller for å slippe klister i motbakkene. Tidligere har jeg gått nordover fra Bessheim og inn til Besshøe, men denne gangen gikk vi sørover og Sikkilsdalshøa var målet. Vi langet ut over Øvre Sjodalsvatnet og begynte bestigningen opp mot Sikkilsdalshøa. Vi fant tidlig ut at vi hadde for mye klær på … derfor på med solfaktor 25 og av med mest mulig klær! Aldri opplevd så varmt vær så tidlig i april, det pleier å være slik en måned senere. Men vi klagde ikke og vel oppe på Sikkilsdalshøa tok vi en matrast i solen. Vindstille selv på 1778 moh er luksus og for en fantastisk utsikt, bl.a til rondane, Heidalsmuen, Gjende og Besshøe.

Så begynte nedfarten ned til Sikkilsdalsseter og det ble noen fine nedkjøringer og litt traversering på beina i ei steinrøys før vi kom til Sikkilsdalshornet. Fantastisk utsikt her også og stupbratt ned over kanten. Vi sklei oss videre nedover på snø som fortsatt holdt seg hard og traff etterhvert på et lite skogsbelte som måtte krysses før vi kom ned til setra. Her var det råtten snø selvsagt, men vi siktet oss inn på vannforsyningshuset og fulgte herifra scootersporet ned til setra. Vel nede begynte vi på turen tilbake til Bessheim.

Vi gikk over øvre og nedre Sikkilsdalsvatnet og opp i gjennom Sikkilsdalsskardet. Etter litt fotografering og fjerning av feller på ski hørte vi noe buldring over Øvre Sikkilsdalsvatnet. Det var et ras som aksellerte nedover mot vatnet og som ble større etterhvert som det dro med seg vegetasjon og sikkert også steiner. Når det blir bratt nok så er det fortsatt rasfare, men dette gikk i et område der det ikke ferdes folk.

Vel tilbake på Bessheim var vi tørste og våte av svette, men for en dag! Litt over 7 timer på ski er ingenting under slike værforhold, godt man får utnyttet lange lyse dager i fjellet. Dette er en av de beste turene jeg har hatt så langt og håper det også blir muligheter for en tur i mai i Jotunheimen, hvis snøen holder!


Posted

in

by