Jeg har etterhvert brukt mye tid og penger på å finne min type vin. Jeg havnet i Piemonte som ligger nord i Italia og trives med det. Her finnes kraftige rødviner laget på druen Nebbiolo. De kalles Barbaresco og Barolo, men jeg liker også godt druen Barbera. Dolcetto er enda en vin fra Piemonte og det er en ren hverdagsvin. Også den passer godt til enkle måltider og gitt at de kommer fra riktig produsent, mye hverdagsvin for pengene. Apropos produsent, i dag skriver jeg om et nytt bekjentskap, nemlig Cigliuti fra landsbyen Neive i Barbaresco-regionen.
Cigliuti Barbaresco Vigne Erte 2005
Fra en produsent som blander litt moderne og tradisjonelle metoder i sin vinkjeller i følge nettsidene til den norske importøren Moestue. Jeg kunne videre lese at akkurat denne vinen er oppfostret i 20 HL slavonske eikefat og også i noen mindre franske eikefat (ukjent alder på disse). Flasken ble åpnet 3 timer før konsum og slått i en vid karaffel. Den åpnet med reduktiv duft derfor ble det slått fast at den trengte luft for å vise seg frem. Fargen er rubinrød og klar. Det dufter tydelig behandlet treverk, men noe tobakk finnes langt bak et sted. I munnen har vinen et solid grep ved hjelp av sine tanniner og en medium lengde avslutter det hele. Treverket dominerer også munnfølelsen og det liker jeg ikke så godt. Frukten er for godt skjult. Til hjortegryte funger dette utmerket, men alene synes jeg fatbruken er for lite integrert enda. Aktuell årgang på Vinmonpolet nå er 2008. Dette er en klassisk årgang og på papiret bedre enn 2005.
Dag 2
Ca. halvparten av flasken ble spart til dagen etter. Dette er ofte viktig da vinen får en del luft etter 24 timer i kjøleskap. Man kan da få et bedre inntrykk av vinen også. På dag 2 kjennes det mye mere komplekst og mere integrert ut. Denne vinen vinner på ytterligere lagring, eventuelt mere luft hvis den skal nytes nå. Nå kjennes ikke fatpreget så voldsomt ut og fruktkomponenten er mere på plass. Man kjenner likevel et snev av vanilje fra fatbruken. Det er også tydeligere å kjenne lukt av tjære og tobakk. Tanninene er mere avrundede.
Konklusjon
Dette er en vin fra en produsent som flørter med både store og små eikefat. Det er en stil jeg i utgangspunktet er meget skeptisk til. Men med nok luft så synes jeg denne vinen er flott. Den vinner på ytterligere 5-7 års lagring. Til mat er den suveren. Men i dette prisleiet (rundt 300 kroner) så finnes det så mye annet i Piemonte som frister. Jeg har funnet mine produsenter og kjøper ikke denne igjen. Men nysgjerrigheten er ofte for stor til å prøve nye produsenter fordi jeg er redd at man går glipp av noe, men så er ikke tilfelle denne gangen heller. Jeg holder med til Produttori del Barbaresco, Roagna, Rivella, Bruno Giacosa og Gaja (før 1978) når det gjelder viner fra Barbaresco!
Nytt bekjentskap fra Piemonte
by