Produsenten Aurelio Settimo har blitt en av mine favoritter når det gjelder Barolo. De er greit priset og laget i en tradisjonell ånd samtidig så tåler de tidens tann. Vinene fra landsbyen La Morra er ikke kjent for å være av de barske når det gjelder Barolo, men jeg synes disse vinene blir litt tidligere tilgjengelige og har nok tanniner til å hamle opp med maten jeg lager. Dessuten er Rocche en av de bedre vinmarkene i La Morra. Det var en liten stund siden jeg prøvde 1999-utgaven av Rocche og jeg leste et nylig smaksnotat på bloggen til Kim Aanerud. Dette var nok til å sprette opp en flaske og gjøre seg opp sine egne meninger.
Dekantering og inntrykk av vinen
Ofte er det veldig nødvendig å lufte disse vinene og denne fikk 4 timer i en vid karaffel før den ble konsumert. Rett etter åpning er de ofte knytt og viser lite på lukt og smak. Etter 4 timer får man noe ut av glasset og det er aromaer av treverk, roser og søt tobakk. Når man ser på fargen på vinen viser den begynnende modning med en litt brunlig kant. Vinen viser god syre og har en litt tørrende avslutning. Tanninene er tilstede og griper om seg i munnen. Et tydelig blomsterpreg, kanskje typisk for La Morra. Veldig matvennlig vin. Medium lengde på avslutningen.
Dag 2
En 1/4 del av flasken ble spart til dagen etter. Slått over fra karaffel til flaske igjen og satt på korken. 16 t i kjøleskap. Nå virker den mere kompleks og har “lagt” på seg litt, mere fylde. Mere tjære og roser kan man lukte ut av glasset nå. Et godt tegn at vinen holder seg så godt med litt lengre oksidering. Denne har utviklet seg pent siden 2010 og vil utvikle seg videre med årene. 6 flasker igjen. Denne vinen fikk forresten følge av et stykke entrecote med sjysaus, potetbåter og litt stekt sopp.
SN: Aurelio Settimo Barolo Rocche 1999
by