Vi hadde lenge ventet på å feire husovertakelsen. Det ble ikke tid til noe sånt før oppussingen var over. Vi var hele tiden klare på at vi skulle innta et flott måltid hos Lundegården Bar & Brasserie i Lillehammer sentrum. Her skulle det visstnok være god mat og hyggelig atmosfære. Vinkartet skulle også være bra siden en av eierne visstnok er “vinekspert” og skriver jevnlig anmeldelser/anbefalinger i gratisavisen Byavisa.
Vi bestilte bord to uker i forveien og ville i utganspunktet ta det på en fredag, men da var det allerede fullt. Derfor ble det en torsdag og vi møtte opp kl. 19. Etter å ha hengt av oss yttertøyet gikk vi videre inn i lokalet. Vi ikke hadde vært her på Lundegården Bar & Brasserie før så vi ble litt lettere forvirret da vi ikke fikk noen mottakelse. Vi kunne se rett på en julenisse som satt på en Vespa moped og dette ga et noe rart inntrykk på en restaurant. Men tiden tatt i betraktning, det er nok mange som velger dette stedet for å huse sitt julebord. En vag skepsis kom sigende…
Omsider kom en servitør og lurte på hva vi ville, jo vi har bestilt bord, hvor skal vi sitte?
Menyer og vinkart ble utdelt og vi kunne slo oss til ro og bestemme hva vi skulle spise. Menyen har vært smugtittet på før gjennom nettsidene og også via en anmeldelse i lokalavisen. Fra denne anmeldelsen fikk jeg også med meg et godt vintips til en eventuell hovedrett da eier har importert en rødvin fra Burgund med årgang 2005. Vinen heter Domaine d’Arhuy – Savigny Les Beaune, en premier cru vin som er lovende saker.
Vi bestemte oss for mat og jeg bestilte vin. Jeg tok en hvit til forrett og ville ha nevnte rødvin til hovedretten. Denne vinen var ukjent for servitør og assistanse ble tilkalt. Etter litt oppklaring fikk jeg formidlet hvilken vin jeg mente. Etter en stund ble denne vinen funnet frem og jeg nikket anerkjennende etter en prøvesmak. 
Jeg insisterte på å få så store vinglass som mulig da en slik vin trenger så stor klokke som mulig for å komme til sin rett på lukt og smak. De hadde ikke Burgundglass og vi måtte ta til takke med noen vel trange glass. Men vinen greide likevel å få frem den gode fruktige og litt florale lukten, etter litt tid i glasset ga den et noe animalsk preg. Frisk anslag i munnen med medium lengde. Denne blir sikkert bare bedre ved noen års lagring.
Til forrett fikk jeg servert scampi og kamskjell med ananas og granateple. Jeg fulgte kjøkkensjefens anbefaling på Lundegården Bar & Brasserie og skulle da få en fire-retter. Dette var første rett. Det tok litt tid før denne kom på bordet, men godt var det og vel komponert, dog ikke allverdens fantasifullt. 
Så skulle jeg få en sorbet for å friske opp litt. Det gjorde den og nå ble ventetiden lang før hovedretten kom på bordet. Reinsdyr indrefilet med saltbakte poteter og norzola-saus. Her gikk mat og vin i perfekt harmoni.
Men jeg synes jeg kjente for mye sorbet i alt jeg smakte og angret på at jeg spiste denne siden den preget smaksløkene så lenge etterpå. Hvorfor var denne lagt inn som rett nr. 2? 
Desserten var marinerte multer med litt iskrem. Deilig, men bestilt espresso uteble selv om jeg spesifiserte at denne skulle serveres likt med desserten. Denne kom etter en purring, men da var desserten nesten fortært. Nå ble det dramatikk på nabobordet da klagene haglet i fleng. De var 11 til bords og minst 7 av de hadde noe å klage på. Med et halvt øre fikk jeg med meg at de fikk maten gratis, men betalte kun for drikken denne kvelden. Det var nok flere som burde klagd denne kvelden, vi ble også veldig skuffet over Lundegården Bar & Brasserie som har som slagord: “Når detaljene teller”. Vel de slurvet på det meste denne kvelden og vi kommer ikke tilbake siden prisen vi betalte var nokså høy og at de ikke innfridde på noen som helst slags måte. 