Det er på vinteren at skalldyr og fisken smaker best. Det kalde klare vannet gir mer smak til alle artene i havet. Jeg har ikke bestandig så god tilgang til havets fristelser her i Innlandet, men når den lokale Mega-butikken hadde tilbud på skalldyr var det lett å bestemme seg for ferske reker, blåskjell og sjøkreps. Drikkefølge til dette bør være på den friske siden. Denne gangen ble det en chardonnay fra Burgund, laget av Olivier Leflaive. Jeg foretrekker Puligny-Montrachet fremfor f.eks Mersault til risotto med skalldyr som ble det jeg endte opp med å lage denne gangen. De vinene er litt friskere i stilen og har litt slankere frukt, mens Mersault ofte blir tyngre med mer fremtredende smør som en av hovedaromaene.
Olivier Leflaive
Olivier er søskenbarn med mer kjente Anne-Claude som driver Domaine Leflaive som er et av flaggskipene i Burgund hva gjelder fremstilling av hvite viner laget på druen chardonnay. Olivier er en negociant, hvilket betyr at han kjøper inn druemateriale og foredler dette videre. Hans produksjon er således ganske stor i Burgund-målestokk. Også her har/er det problemer med for tidlig oksidasjon. Men fra 2008 synes det å ha blitt betydelig bedre, men det er for tidlig å friskmelde han helt enda, til det må vinene kunne lagre litt lengre først for å kunne avsi en eventuell dom. Mitt første bekjentskap herifra var nettopp en Puligny-Montrachet fra 2008, den ble jeg såpass imponert over at jeg kjøpte en til i 2010-årgang. Fordelen med Olivier er at han finnes i bestillingsutvalget på Vinmonopolet og at tilgjengeligheten er mye større enn hos Domaine Leflaive som bare selges i utvalgte spesialbutikker. I tillegg er prisen mye lavere, vi får se hvordan det står til med kvaliteten. Mange drikker nå sine hvite burgundere innen 5 år på grunn av reklamasjonsfristen på Vinmonopolet. Dette er en ordning vi er heldige med i Norge og gjør det risikofritt å lagre hvite burgundere, i alle fall inntil 5 år. Moden hvit burgund får jeg dessverre ikke smakt, til det eksisterer dessverre fortsatt for mye premox (premature oxidation).
Inntrykk av vinen
PnP. Strågul. Tydelig lukt av sitrus og mineraler. Etter noe tid i glasset kommer hint av smør og noe blomster. Frisk og lett kremet i munn, bra syre og medium konsentrasjon. Avslutningen bringer med seg sitrusfrukt og helt til slutt noe smør. God lengde. Det er friskheten og den klare mineralske tonen som er de positive markørene til denne vinen. Noe smør finnes og det kan være sjenerende snyes jeg om det blir for dominerende, her er det bare diskret som bidrar til kompleksitet. Det mangler noe trøkk i midtpartiet, detaljer og konsentrasjon samt hadde tålt en lengre lengde. Men dette er ikke Domaine Leflaive og prisen er levelig. En flott kommunevin som ikke gjorde skam på navnet Leflaive!
På dag 2 var det mer smørtoner og en noe rikere frukt. Drikk nå for friskheten, dette antar jeg vil bli en del tyngre om et år eller to. 88 p.
Samspill med maten
Som nevnt ble det laget en risotto med skalldyr. Jeg brukte hjemmelaget kraft på tidligere kokte skall fra sjøkreps. Jeg dampet noen blåskjell i fløte og hvitvin og brukte også noe av denne kraften i risottoen for å oppnå en mer kremet tekstur på retten. De ferske rekene og blåskjell ble blandet sammen med risotten da den stod og hvilte et par minutter helt til slutt. Sjøkrepsene ble delt og litt urtesmør ble smurt på før en runde i ovnen på 175 grader. 2-3 min her er nok da de var kokte fra før. Vinen satt som et skudd til denne retten og sitrustonene gikk godt sammen med skalldyrene. En utmerket kombinasjon som sammen løftet hverandre, det synes jeg er moro når det klaffer.
