Vetåbua

Vetåbua ligger på Fåvang østfjell i Ringebu kommune. Dette er et av overnattingsstedene som DNT har langs Rondanestien. Det er Lillehammer og Omland Turistforening (LOT) som har ansvaret for denne hytta. Vetåbua var målet for sesongens første skitur.

Med på turen skulle Erland, Håkon, Inger Elin, Christian og Eirik være med. De to sistnevnte skulle komme opp fra Oslo utpå dagen lørdag. Vi andre reiste morgenfriske fra Lillehammer 08.30. Vi valgte å kjøre inn til Teigkrysset i Goppollen og parkerte Håkons Nissan her. Det var ca. 6 km å gå inn til Vetåbua herifra. Litt lite snø enda i terrenget og utfordringen ble kryssing av ulike bekkefar. Vi kom oss innpå Trolløypa etterhvert og fant lett fram til Vetåbua. På turen debuterte jeg med nye fjellski, Madshus Kongsberg. Smørefrie(!) fjellski med stålkant og attpåtil i lengde 190 cm. Lette og med nye 75 mm Rottefella Super Telemark med oppbygde klosser. Dette for å få hælhøyer på toppturer og får å komme litt “opp” i sporet på preparerte løyper. Fungerer sikkert veldig bra, fikk ikke testet det på denne turen.

Vel fremme begynte vi å fyre med ved i ovnen. Det var minus 4 ute og inne. Dagen før hadde tilsynsmann Knut Thujord vært innom med ved og mat. Veden som lå inne var snødekt og vi fikk letet frem noe tørrere ved. Etterhvert ble det godt drag i ovnen og vi fant ut at vi måtte gå en liten skitur mens det ennå var lyst ute. Vi gikk videre Trolløypa mot Jammerdalsbua, i retning opp mot Saubua. Det ble ikke så lange turen med hensyn til lysforholdene og det var heller ikke pent vær. Vi hadde en oppgave for turen og det var å reise opp et nedblåst geopunkt på en kolle. Her gjenskapte vi bildet tatt på Iwo Jima når amerikanerne reiste flagget sitt i andre verdenskrig.

Tilbake på hytta la vi på mere ved og temperaturen krabbet mot de behagelige 20. Håkon lærte oss et nytt kortspill kalt Big 2 (Big Deuce). Dette var utrolig artig og vi spilte dette hele kvelden, bare avbrutt av et solid kveldsmåltid betående av kjøttboller, saus og potetmos. Inger Elin spanderte vin til dette samt at hun var kokk, alt for å slippe oppvasken! Vi hørte fra Christian og Eirik at de hadde kjørt av veien på tur opp og at de nå hadde fått hjelp av traktor. Nå var det blitt mørkt uteog været var dårligere, lite sikt. Men de var ikke langt unna så vi spilte ubekymret. Tiden gikk og ikke noe mere livstegn hørte vi fra “byfolka”. Så hørte vi at de hadde snudd pga været og heldigvis truffet en kollega av Christian så de tok inn på hytta der, for en utrolig flaks!

Søndag ryddet vi Vetåbua og brøt opp. På turen tilbake til bilen var været preget av vind. En planlagt tur med Christian og Eirik fra Teigkrysset opp til Høgtind ble avlyst. Vi skulle egentlig møte de i Teigkrysset, men de var ikke der heller. På vei ned mot Lillehammer ble vi forbikjørt av de ved Hunderfossen, endelig visuell kontakt! I Lillehammer stoppet vi og fikk høre hele historien med stang-ut og litt stang-inn. Bedre lykke neste gang byfolk 😉