Mantorp Park ligger ved stedet Linköping i Östergötland (Sverige). Siden det er drøyt 55 mil hit i fra Lillehammer ble det oppstart litt før kl. 11 fredag formiddag. Volvo 240’en ble pakket med nødvendig utstyr og nå skulle den få besøke sitt “hjemland”. Turen gikk smertefritt og ved ankomst Mantorp kl. 18 ble det fastslått at campingen allerede var full …. Dette har ikke vært noe problem tidligere da jeg bestandig har ankommet torsdag eller ligget på camping i Mjölby. Men jeg hadde snakket Frode tidligere denne uka og hadde stående tilbud om overnatting der. Heldigvis så finnes det utflyttede fåvanginger hvor enn du ferdes. Så da bar det mot Linköping og faktisk ekte seng, slik luksus har jeg aldri hatt på disse årene. Takk Frode!
Lørdag morgen var jeg på plass og fikk meg en grei plass på tribunen. Det er åpnet depot på dette stevnet så man kan gå rundt og kikke på de ulike teamene og hvordan de arbeider mellom kjøringene. Det er også en bonus å få med seg varmkjøring av Top Fuel bilene som går på nitro. Dette er de verste doningene som har opptil 7000 HK.
Lørdagen er en lang dag på stripa da det kjøres fra 09 til 21, tolv timer i strekk altså. Små avbrudd oppleves innimellom, såkalt sanering. Dette oppstår etter at en bil eller sykkel har sølet olje eller vann på asfaltdekket og underlaget må rengjøres og tørkes før neste par slipper til. Med slike hastigheter som oppnås her (opp mot 500 km/t) må dekket ha godt grep. Men heldigvis intet regnvær denne dagen.
I klassen Competition finnes det to førere fra Gudbrandsdalen, nemlig Jan Tore Pedersen og Tomas Risdal fra Vinstra. Begge kjører dragstere og har med seg egne team. De har også fine lastebiler med spesialtilpassede hengere hvor utstyr og bil oppbevares. I denne klassen er det tøff konkurranse og mange deltagere. Etter elimineringen i løpet av lørdagen er begge ute av konkurransen, Jan Tore kom lengst denne gang. Ellers kjenner jeg også til Solberg-teamet i denne klassen og Yngve er som regel alltid med i toppen. Øystein har kontroll på det tekniske og de er alltid like hyggelige å besøke i depotet.
Søndag er det finaledag og det kjøres finaler i alle klassene. Høydepunktene kommer tett og noen banerekorder og Europarekorder settes. Frode og Viktor er også på plass på tribunen og denne gangen har vi bedre plass. Dette er første gang Viktor ser dragrace og selv med hørselsvern synes han det ble høyt da de verste bilene raste forbi …
Sånn ca. kl. 15 må jeg dra siden hjemturen er like lang som nedover. Det ble ikke så mye kjøring jeg gikk glipp av da det begynte å regne ca. kl. 16 og selv om de prøvde helt frem til kl. 22, ikke noe mer kjøring.
Det er så utrolig mye å titte på i løpet av denne helga, ikke bare kjøringa på stripa. F.eks i år hadde ESRA sitt årlige Euronats for hot-roddere inne på området. Det krydde av rods i alle varianter fra alle europeiske land. Det er bestandig hyggelig å se biler bygd i andre land enn dem man kjenner til her hjemme.
Neste år er det 15-års jubileum og da satser jeg på at flere vil være med å oppleve motorbrøl hele helga.