Kveldstur med stanga

Det var på tide å ta tiden tilbake og ha noe å glede seg over etter at vi alle har vært i sjokk ei uke. Vekk fra triste nyhetssendinger og et konstant medietrykk på hendelsene som skjedde 22. juli. Jeg foreslo for min bror at vi skulle ta en liten kveldstur med fiskestang tidligere i uken og fredag kveld viste seg å passe for begge. Vi tok en liten biltur og etter 30 min. var vi fremme ved vannet. Med fin kveldssol og litt vind på vannet innbød det til slukfiske.

Det napper
Etter en times fiske bet det på stanga mi! Nokså nærme land hadde en ørret hektet seg på min sølvblanke 12 grams sluk. Den virket særs sprek og jeg skjønte etterhvert at denne måtte være over halvkiloen. Jeg har fått nok fisker rundt 400 gr så jeg vet når de er større. Jeg fikk den etterhvert i øyesyn da den nærmet seg land og viste seg i overflaten, javisst en meget pen fisk. Men jeg mistet den i det avgjørende øyeblikket når jeg skulle lande den. Æsj så trist! Typisk at brodern var borte akkurat i dette øyeblikket også fordi han hadde med håv, klok av skade (nå også jeg).

Stanga i helspenn
Han hadde hentet litt ved i en pose vi satte igjen fordi vi mente det kunne være en fin bålplass, men det var finere her. Derfor ble det bålbrenning (strengt tatt ikke lov på denne tida, men regntung skogsvegetasjon tar ikke fyr!) og en kaffekjele ble satt over. Vi satt og skuet utover det fine vannet og tok et par boller til kaffen. Ivrige fisket vi videre og Kim hadde en fisk etter sluken sin idet han skulle dra den opp fra vannet etter innsveiving, meget nærme land! Så kjente jeg en nytt napp, men ingenting satt på. Det ble prøvd litt forskjellige sluker før jeg igjen satte på en kobberfarget 12 grams sluk. En sikker vinner, så også denne gangen. På første kastet bet det på en fisk og langt ute så vi den hoppet opp i været, for en størrelse! Det ble litt jobbing for å få den mot land og brodern stod klar med håven. Den hoppet igjen 5 m fra land og pulsen steg betraktelig da den gjorde alt den kunne for å riste av seg sluken. Etter litt sikk-sakk svømming endte den til slutt i håven og vi ble da klar over hvor tung den var. Medbrakt vekt viste 1,9 kg!

Store øyne
Dette er selvsagt min råeste fiskeopplevelse så langt og litt spesielt med tanke på at min tidligere personlige “rekord” for ørret var 750 gram. Det var to Finsrudkarer som var rimelig store i øynene kan du si. Også så fint at det finnes storfisk i nærområdet, jeg som ofte drar langt og lenge for å fiske etter fjellørret. En herlig fredagskveld og vi satte kursen mot bilen igjen da mørket kom raskt på. Vel hjemme igjen ble fisket filetert og blir lørdagsmiddag hjemme hos oss.