Besøk fra Belgia

På vinmessen Naturligvis var det selvfølgelig også øl å få smakt! De entusiastiske og alltid like blide folkene bak Aja bryggeri hadde sørget for at de ølprodusentene de selv importerer og kanskje har som forbilder, var på plass for å bevise at øl ikke bare er øl. Det er en gryende ølinteresse i dette landet og utvalget av godt håndverksøl er blitt ganske så stort på Vinmonopolet. Alle disse var fra Belgia som er selve vuggen for produksjon av godt øl i Europa.

La Rulles

Bryggeriet La Rulles ble startet først i år 2000 og har derfor ikke lang fartstid, men lager allerede en imponerende rekke med øl. Bryggemester Grégory Verhelst hadde flere års erfaring bak seg før han selv startet opp og har bl.a en utdanningsgrad innen gjæringsteknologi og kjemi. Han ser seg selv som en forvalter av gjær og enhver beslutning i bryggeriet faller tilbake til spørsmålet om hvordan dette vil påvirke gjærstammen. Og gjæren hentet de fra nærliggende Orval som de så siden har dyrket videre på i 6 år for å skape sitt eget uttrykk. All gjæringen skjer i åpne kar, langsomt og ved lav temperatur. Alt dette bidrar til at man finner et tydelig gjærpreg i alle øltypene og det gjenspeiles i kvaliteten ølet har. I tillegg tilstreber de seg å skape balanse i ølet, hvis det er brukt mye humle så skal det ikke hoppe ut av glasset eller hvis ølet har litt høyere alkohol så skal bitterstoffer bidra til at dette ikke merkes, balanse er stikkordet for alt som er produsert herifra. Ingen øl blir filtrert, pasteurisert eller sentrifugert. Ingen karbondioksid tilsettes så kullsyren som finnes i flasken kommer av ettergjæringen som finner sted.

Smaksnotater

Det hele startet med en Blonde. Frisk og ren stil. Noe sitrus. Litt krydderi på lukt. Vil sikkert matche bra mot lyst kjøtt eller fisk. Neste ut var Estivale som også er en blonde type. Denne ølen ble brygget første gang i forbindelse med 5-års jubiléet til bryggeriet. Malten er belgisk, mens humlen er fra USA. Her var det en del humle samt noe bitterstoffer på smak. Luktet nybakt brød, honning og litt sitrusfrukt. Vil garantert fungere som en selskapsdrikk eller til lettere retter av svin eller hvorfor ikke lam? Brune er mer mørk i stilen naturlig nok og litt høyere opp i alkohol, men alt er balansert. Avslutningen satt lenge i. Noe søtt i form av sjokolade merkes i nesen. Dette er supert til rødt kjøtt, gjerne grillet.
Saison ser lett grumsete ut på farge. Tydelig maltpreg på lukt. Frisk i munn og markert bitter i avslutningen. Lav alkohol på 5,3 %. Hadde vært spennende å prøve til rakfisk og det sa jeg også til representanten Frédéric Bekaert fra bryggeriet. De skulle også lage en juleøl dette året så godt mulig han kom tilbake før jul og da skulle rakfisken testes!
Det hele ble avsluttet med to triple. Intense aromaer av krydderi og sitrusfrukt. Her er det mer fylde og hint av krydder i smaken. Over 8 % i alkohol, men det merkes ikke da bitterstoffer i avslutningen balanserer alkoholen. Farlig lettdrikkelig triple! Vil matche helgrillet landkylling f.eks. Mer kraft i utgaven kalt La Grande 10. Tallet indikerer alkoholnivået. Men samtidig oppleves dette friskt også, balanse igjen. Alle omtalte øl er tilgjengelig på vinmonopolet.no

de Glazen Toren
Eksentriske og smått originale Jef Van den Steen representerte bryggeriet og kunne fortelle at de nå selger mer øl utenfor Belgia enn innenfor. Her tapper de kun ufiltrert og jobber på en tidkrevende samt tradisjonsrik måte i et moderne bryggeri. De jobber etter sesongene og derfor var det bare lyst øl på bordet nå da sommeren nærmet seg. Om vinteren har de mørkt øl og på høsten lages en “Cuveée Angélique”, litt mer humlepreget og amber-farget da fargen på bladene trærne har ligner fargen i ølet… Han hadde gladelig observert at på den sosiale tilstelningen for alle produsentene kvelden før, hadde nesten alle vinprodusentene drukket øl! Noe han fant svært underholdende, men han hadde blitt fortalt at det kreves mye godt øl for å produsere vin i følge en av de andre tilreisende fra Italia.
Smaksnotater
Først en hveteøl kalt Jan de Lichte Dubbel Witbier. Grumsete på farge, gjæren svømmer rundt sa Jef. Fyldig skumtopp. Bra fylde på denne, men kanskje litt tung for å være hveteøl? Leskende uansett i munnen, godt laget. Kan gå til skalldyr eller hvit fisk f.eks. Videre til Saison d’Erpe-Mere. Gulbrun farge. Det lukter høy og gjær. Frisk og fruktig i munnen, noe sitrus, nesten perlende. Går trolig til røkelaks, lette pastaretter og enkelte oster. Til slutt ble Ondineke Oilsjtersen Tripel smakt. Lys gyllen, klarere enn de andre. Fruktig nese, intens, noe sødmefull også. Kompleks. Herlig syrlig avslutning i munn, frukt (eple) også her. Flott tripel. En spennende match kunne vært nykål, hvit saus og bacon.

Brasserie des Legendes
Dette er to bryggerier som ble slått sammen i 2006; Brasserie des Géants tok over Brasserie Ellezelloise. Her er filosofien å kombinere tradisjon og teknologi med henblikk på å produsere overgjøret samt smaksrikt øl. Her brygges det kun med naturlige ingredienser som malt, humle, vann og gjær. Disse er i tillegg produsert lokalt. De har dermed kontroll på alt som puttes i ølet! Ingen andre tilsetninger brukes.
Inntrykk
Goliath Triple er en solid flaske på 75 cl. Lys og noe grumsete på utseende. Solid skumtopp. Mye gjæraroma og gress. Svakt krydret i munn og et ørlite alkostikk i avslutning om man pirker. Fruktig.
En spennende Bio-Organic er laget som en blanc, det vil si uten aromater så nesen er litt anonym. 40 % hvete. Lys. Aromatisk likevel i munnen. Sitrus frisker opp. Lett øl til lettere retter.
En Quintine Ambree virker helt typeriktig og ren. Litt sødmefull i nesen. Noe mørkere profil på munnfølelsen og karamell merkes. Moden sitron. Føles litt mjuk, en anelse sødmepreget.
Til slutt Hercule Stout som får selv meg til å like denne øltypen. Lagret ti dager på tyske fat. Intense kaffe og kryddertoner. Mørk malt i munnen. Tykk. Mye kropp. Litt kremet. Integrert sødme.

Brasserie au Baron
Et familiedrevet bryggeri som ligger i Frankrike helt på grensen til Belgia. Lik alkoholprosent på all øl, 7 % da bryggemester Xavier mener dette er optimalt for hans øl. Tradisjonsrik stil. Representert ved to øl; Cuvee des Jonquilles og Saison Saint Médard Brune. Begge var forfriskende og noe tørre i avslutningen, sikkert ypperlig med følge av mat. Flere setter pris på dette da han kunne fortelle at eksporten øker og det gjør også kapasiteten.