Mandag 28. mars arrangerte Nordens største nettsted om mat og vin – Apéritif, en vinsmaking med Luca Roagna og hans viner fra Barbaresco/Barolo området i Piemonte, Italia. Med på laget var også Sigurd Wongraven, bedre kjent som vokalist i bandet Satyricon, men nå her i kveld som vinmaker. Hans samarbeid med Luca har resultert i to viner så langt. Siden Luca Roagna er en av mine favorittprodusenter fra Piemonte passet det fint med en Oslotur. Jeg hadde også et gavekort fra min samboer som kunne benyttes. Takk Gry!
Det hele foregikk på Gamle Logen i Oslo. Kurset var fulltegnet så rundt regnet 110 personer møtte opp og støyen møtte meg allerede i fojaeen. Ikke hadde jeg vært med på noe slikt i Aperitif sin regi før, så jeg visste ikke at det var så omfangsrikt. Men alt var dekket opp fint med fire glass, vann, brød og spyttebakke. De hadde også nok folk på jobb så serveringen av vinene gikk hurtig unna.
Luca begynte å fortelle om sin filosofi som vinmaker og hva han synes er viktig i forhold til hva vinene hans uttrykker. Hans filosofi går blant annet ut på at:
- jo eldre vinstokker, jo bedre. Unge vinstokker er 20 år. Enkelte har en alder på 85 år.
- biodiversitet i vinmarken er viktig derfor gror det godt med gress, urter osv. mellom vinrankene.
- forfedrene gjorde det meste riktig, derfor kan 5.generasjon gjennom Luca fortsatt gjøre tingene som hans far, bestefar osv. gjorde.
- høster druene sent og over lang tid
- bruker ikke kloner, men stiklinger av egne vinstokker
- lang fermentering i kjeller og druemosten ligger lenge med skallkontakt
- lang lagring i fat, dog brukte fat og store, også kalt botti, det motsatte av små fat, kalt barriques
- vinene skal ha lang lagringskapasitet (20-50 år)
Dette med gamle vinstokker er et viktig poeng da de har lengre røtter og kan i varme årganger få tilgang på vann hvor yngre stokker sliter med sine korte røtter. Dessuten blir vinene mere komplekse da røttene også tar med seg mineraler fra dypere jordsmonn som igjen speiles i vinen.
Alt her gjøres mest mulig naturlig og det hele virker så logisk, men det er faktisk veldig få som gjør det på denne måten nå til dags i Piemonte. Derfor uttrykker disse veldig godt hva som er typisk for området og fraværet av eik er slik det skal være, etter min mening. Det var dette som også gjorde Sigurd Wongraven frelst på disse vinene da han besøkte Roagna i forbindelse med et bokprosjekt. Det hele utviklet seg og nå har de sammen lansert to viner; en 2009 Wongraven Alleanza Langhe Rosso og en 2006 Wongraven Unione Barolo.
Alleanzaen er veldig syrefrisk og en flott matvin nå. Den består av druene barbera og dolcetto (65% og 35%). Dette kan variere fra år til år, det spørs på tilgangen til bra druemateriale. Neste år kan det bli en andel Nebbiolo f.eks. Denne vinen matcher det meste av pasta, kylling, svin og hvit fisk. Tomatsauspregede pastaretter er visstnok den beste matchen fortalte Sigurd som hadde fått superkokken Terje Næss til å lage en slik rett. Til 149 kroner på polet er dette en veldig bra matvin etter mitt hjerte.
Baroloen består av druemateriale fra La Rocca e la Pira vinmarken i Castigilone Falletto i Baroloappellasjonen. Her er faktisk 20% av druematerialet fra Riserva området i vinmarken og ettersom denne vinen eldes blir dette mere fremtredende. Sigurd fortalte at han kjente det for hver måned som gikk, dette er alfahannen i denne vinen. Disse vinstokkene er fra 1937! Til 329 kroner på polet er dette mye barolo for pengene.
Resten av smakingen var vi innom de mest kjente Barbarescoene til Roagna; Asili fra 2005, Montefico fra 04 og 05, Paje fra 04 og Baroloen Vigna Rionda fra 2005. Min favoritt ble Asili fra 05 og Paje fra 04. Disse vinene er noe lukket for øyeblikket og siden de ikke ble luftet på forhånd, måtte litt utvikling i glasset til for å få noe ut av dem. P.S jeg fikk vite fra arrangøren at vinene hadde blitt luftet på forhånd og at Luca sjøl hadde godkjent vinene. Da trenger de bare MYE mere luft på nåværende tidspunkt.
Apropos glass så fikk vi feil type glass etter mitt skjønn. Aperitif stilte med tre Chianti-glass og et Bordeaux glass fra serien Vinum til Riedel. Disse gikk til de to første vinene, men deretter ble de for små. Man burde valgt et glass med en større og bedre utformet klokke til Nebbiolovinene, type Burgund (Pinot Noir) fra Riedel. Jeg har sendt dem en klage på akkurat dette. Og de har tilbakevist min kritikk med at man må velge et allround glass til så store smakinger og at Chianti da er det beste glasset i så måte. Neste gang jeg skal på vinsmaking vil jeg prøve en annen arrangør som tar dette mere seriøst.
Jeg besøkte Luca Roagna sommeren 2009 og det var helt klart det beste produsentbesøket denne gangen. Heldigvis fikk jeg slått av en prat med han etter smakingen og han husket at jeg hadde vært der! Sigurd var også imøtekommende og fikk pratet litt med han også. Spennende prosjekt de har og det oser overskudd av dette, blir artig å følge med fremover.
For de som vil ha en introduksjon til Roagna sine viner så anbefaler jeg først og fremst Dolcettoen hans til 160 kroner på Vinmonopolet. Den går til lettere retter av kylling, svin og pasta. Litt opp i pris hans http://www.vinmonopolet.no/vareutvalg/rodvin/italia/roagna-langhe-rosso-2003/sku-5112801 til 226 kroner, deilig til reinsdyr. Enda høyere hans Paje til 394 kroner, denne er topp til lam. Og til slutt hans fenomenale Asili til 529 kroner. Hans baroloer er også bra, men de trenger en del lagringstid.