For tredje gang ble denne vinmessen arrangert hvor DogA var arenaen i Oslo. Bak dette står importørene Red & White, Autentico, As Youlikeit og Unico Real Wines i samarbeid med Vinofil v/Svein Lindin. Fokus er på naturlig vin – ekte glede.
I år var det cirka 50 stands med produsenter fra hele verden. Både klassiske og mer eksperimentelle viner fra Europa og særlig en dreining mot vin fra den nye verden hvor eksentriske og sjeldne viner kom fra land som Sør-Afrika, Australia og Argentina. Smakekatalogen ble sendt ut en stund før selve messen og denne dannet grunnlaget for hvilke prioriteringer som måtte gjøres. Fordi du rekker ikke alt likevel og det er heller ikke noe mål i seg selv å rekke over alt, det beste er å oppnå god kontakt med produsenten, vise interesse og prøve å stille noen spørsmål.
Planen for dagen
Taktikken var den samme som på forrige besøkte vinmesse og håpet var at jeg hadde litt bedre kondis denne gangen, selv om frykten for kollaps i ganen var tilstede. Det vil si hvitvin og champagne først, deretter øl og så rødvin. Til slutt (hvis tid) portvin og dessertvin. Alt spyttes jo, men det er enkelte viner som likevel er tøffe for munnhulen. Opplegget kan sammenlignes med å handle mat i butikken når du er sulten. Selv om du har ei liste med ting du vil få med deg, havner du alltid opp med noe annet så noe rom for improvisasjoner er det. Etterhvert blir også notatene noe ensformige, jeg ser igjen enkle kommentarer som “god”, “saftig”, “bærpreget” og ikke så mye annet. Det er mange inntrykk som skal samles og dette er egentlig det motsatte av hvordan jeg tilnærmer meg en vin, hvor jeg ofte har en hel kveld eller to med vinen og gjerne i kombinasjon med mat.
Videre publisering
Jeg kommer til å lage egne artikler av produsenter jeg fant interessante og der hvor jeg tok korte notater. Enkelte nye produsenter har fått flere varer inn i bestillingsutvalget og det er spennende å smake noe nytt fra lovende, ofte unge vinmakere. Det er også alltid noen som overrasker med rene og dype viner med sympatisk pris, en sjeldenhet i vinens verden da etterspørsel ofte drar opp prisene, særlig hvis det er snakk om gode årganger fra klassiske områder som Piemonte, Burgund og Toscana. Når etterspørselen øker og det i tillegg blir produsert et lite volum, ja da går prisene kraftig opp. Dette gjelder særlig Burgund hvor flere årganger i det siste er blitt kraftig redusert pga haglskader i vinmarkene. Det var lite fra Burgund på akkurat denne messen, men mye annet godt. Det er også tydelig at fordommer står for fall da mange av vinene fra den nye verden var meget spennende saker og man kan ikke lengre avfeie disse bare fordi de ikke tilhører den gamle vinverden. Som vanlig er vi heldige her på berget og får forholdsvis gode kvoter på sjeldne viner og til greie priser som tåler sammenligninger med det internasjonale markedet. Her synes jeg at de involverte importørene gjort en formiddabel jobb og vi får bare håpe de fortsetter den gode trenden.
Øl fra Belgia
Denne gangen var det også en del bra belgiske ølprodusenter på plass i form av Brasserie des Legendes, de Glazen Toren, La Rulles og Brasserie au Baron. Dette kan vi takke de energiske og alltid like blide folkene bak AJA bryggeri for. De tar inn øl fra disse bryggeriene til bestillingsutvalget på vinmonopolet og de skal også senere samarbeide litt med La Rulles. De hadde også selv en “ny” lansering av Spelt Saison som nå hadde endret oppskrift, kunne bryggemester Jan Tore Oskal fortelle. De bruker nå samme gjæren i denne som i Vestmølle Tripel som forøvrig er min favoritt fra dette bryggeriet. De har i tillegg en hveteøl kalt Lemmy Witbier. Mye spennende skjer i ølverden om dagen og det er en tydelig trend på at håndverksøl er hipt. Jeg var der primært for å smake vin, men når det er så kjente ølbryggerier tilstede må man bare ta turen innom og jeg angrer ikke, alle disse var en berikelse for enhver som har et snev av interessere for belgisk bryggekunst. Jeg kommer også med en egen artikkel om øl hvor jeg forteller om mine inntrykk av disse ølbryggeriene.
Konklusjon
Som alltid ble det for knapp tid og noen produsenter jeg hadde tenkt meg ut på forhånd å smake og snakke med falt ut av listen. Jeg hadde likevel en særs hyggelig dag og traff både kjente samt noen nye mennesker i denne flotte vinverden. Det er mye bra som skjer både i Europa og resten av verden, mange unge vinmakere med de “riktige” holdningene som frembringer gode viner. Kunnskapen er så mye større nå enn for to tiår tilbake og kvaliteten på vinene øker bare hele tiden, det er ytterst sjelden man finner “feil” ved vinene. Forsinkelsen på en time i forbindelse med togturen på vei innover om morgenen var for lengst glemt og turen hjem gikk helt etter planen.
