Jeppes verden

SN: Aurelio Settimo Barolo Rocche 1999

Kjetil Finsrud — Fri, 11 May 2012 19:03:15 +0000

1999 Aurelio Settimo Barolo Rocche

Produsenten Aurelio Settimo har blitt en av mine favoritter når det gjelder Barolo. De er greit priset og laget i en tradisjonell ånd samtidig så tåler de tidens tann. Vinene fra landsbyen La Morra er ikke kjent for å være av de barske når det gjelder Barolo, men jeg synes disse vinene blir litt tidligere tilgjengelige og har nok tanniner til å hamle opp med maten jeg lager. Dessuten er Rocche en av de bedre vinmarkene i La Morra. Det var en liten stund siden jeg prøvde 1999-utgaven av Rocche og jeg leste et nylig smaksnotat på bloggen til Kim Aanerud. Dette var nok til å sprette opp en flaske og gjøre seg opp sine egne meninger.

Dekantering og inntrykk av vinen
Ofte er det veldig nødvendig å lufte disse vinene og denne fikk 4 timer i en vid karaffel før den ble konsumert. Rett etter åpning er de ofte knytt og viser lite på lukt og smak. Etter 4 timer får man noe ut av glasset og det er aromaer av treverk, roser og søt tobakk. Når man ser på fargen på vinen viser den begynnende modning med en litt brunlig kant. Vinen viser god syre og har en litt tørrende avslutning. Tanninene er tilstede og griper om seg i munnen. Et tydelig blomsterpreg, kanskje typisk for La Morra. Veldig matvennlig vin. Medium lengde på avslutningen.

Dag 2
En 1/4 del av flasken ble spart til dagen etter. Slått over fra karaffel til flaske igjen og satt på korken. 16 t i kjøleskap. Nå virker den mere kompleks og har “lagt” på seg litt, mere fylde. Mere tjære og roser kan man lukte ut av glasset nå. Et godt tegn at vinen holder seg så godt med litt lengre oksidering. Denne har utviklet seg pent siden 2010 og vil utvikle seg videre med årene. 6 flasker igjen. Denne vinen fikk forresten følge av et stykke entrecote med sjysaus, potetbåter og litt stekt sopp.

Nytt bekjentskap fra Piemonte

Kjetil Finsrud — Thu, 19 Apr 2012 11:08:42 +0000

Cigliuti Barbaresco Vigne Erte 2005

Jeg har etterhvert brukt mye tid og penger på å finne min type vin. Jeg havnet i Piemonte som ligger nord i Italia og trives med det. Her finnes kraftige rødviner laget på druen Nebbiolo. De kalles Barbaresco og Barolo, men jeg liker også godt druen Barbera. Dolcetto er enda en vin fra Piemonte og det er en ren hverdagsvin. Også den passer godt til enkle måltider og gitt at de kommer fra riktig produsent, mye hverdagsvin for pengene. Apropos produsent, i dag skriver jeg om et nytt bekjentskap, nemlig Cigliuti fra landsbyen Neive i Barbaresco-regionen.
Cigliuti Barbaresco Vigne Erte 2005
Fra en produsent som blander litt moderne og tradisjonelle metoder i sin vinkjeller i følge nettsidene til den norske importøren Moestue. Jeg kunne videre lese at akkurat denne vinen er oppfostret i 20 HL slavonske eikefat og også i noen mindre franske eikefat (ukjent alder på disse). Flasken ble åpnet 3 timer før konsum og slått i en vid karaffel. Den åpnet med reduktiv duft derfor ble det slått fast at den trengte luft for å vise seg frem. Fargen er rubinrød og klar. Det dufter tydelig behandlet treverk, men noe tobakk finnes langt bak et sted. I munnen har vinen et solid grep ved hjelp av sine tanniner og en medium lengde avslutter det hele. Treverket dominerer også munnfølelsen og det liker jeg ikke så godt. Frukten er for godt skjult. Til hjortegryte funger dette utmerket, men alene synes jeg fatbruken er for lite integrert enda. Aktuell årgang på Vinmonpolet nå er 2008. Dette er en klassisk årgang og på papiret bedre enn 2005.

Dag 2
Ca. halvparten av flasken ble spart til dagen etter. Dette er ofte viktig da vinen får en del luft etter 24 timer i kjøleskap. Man kan da få et bedre inntrykk av vinen også. På dag 2 kjennes det mye mere komplekst og mere integrert ut. Denne vinen vinner på ytterligere lagring, eventuelt mere luft hvis den skal nytes nå. Nå kjennes ikke fatpreget så voldsomt ut og fruktkomponenten er mere på plass. Man kjenner likevel et snev av vanilje fra fatbruken. Det er også tydeligere å kjenne lukt av tjære og tobakk. Tanninene er mere avrundede.

Konklusjon
Dette er en vin fra en produsent som flørter med både store og små eikefat. Det er en stil jeg i utgangspunktet er meget skeptisk til. Men med nok luft så synes jeg denne vinen er flott. Den vinner på ytterligere 5-7 års lagring. Til mat er den suveren. Men i dette prisleiet (rundt 300 kroner) så finnes det så mye annet i Piemonte som frister. Jeg har funnet mine produsenter og kjøper ikke denne igjen. Men nysgjerrigheten er ofte for stor til å prøve nye produsenter fordi jeg er redd at man går glipp av noe, men så er ikke tilfelle denne gangen heller. Jeg holder med til Produttori del Barbaresco, Roagna, Rivella, Bruno Giacosa og Gaja (før 1978) når det gjelder viner fra Barbaresco!

Påskeviner

Kjetil Finsrud — Wed, 18 Apr 2012 08:34:31 +0000

Vinkorker påske 2012

Det ble drukket noen gode viner i påsken, men jeg gravde ikke så dypt i kjelleren da jeg var lettere forkjølet og ikke hadde topp luktesans. Påsken er uansett en høytid hvor man kan kose seg med gode måltider og gode viner samt besøk av slekt og venner. Uken før påsken var familien på Gran Canaria og området Maspolomas. Det var godt med litt sol og varmt vær før høytiden. Lite mat og vinopplevelser der, men det fikk vi ta igjen hjemme. Første middagen etter ferien ble ovnsbakt kveite og her ble den første vinen åpnet.
Vincent Girardin Bourgogne Blanc Terroir Noble 2008
Husets Chardonnay. Med skrukork til kroner 150. Aktuell årgang er 2010, det er også en veldig god årgang for området. Passer helt greit til hvit fisk med smørsaus. Har nok fylde og dufter godt. Blir nok ikke bedre med lagring. Drikk opp.

Giuseppe Mascarello Langhe Nebbiolo 2007
Åpnet 4 timer før konsum hvor to timer i karaffel. Absolutt nødvendig da denne åpnet med lukt av grisefjøs. Dette blåser fort bort med litt lufting. Deretter er det lukt av litt tobakk, søt lakris og snev av høstløv. Klassisk Nebbiolo-nese og med nok grip i munnen. Veldig bra syre og med avrundede tanniner, takket være årgangen. En av de beste Nebbiolo 2007 jeg har smakt (så langt) uansett nivå. Dette er en lett årgang preget av mye varme og som har skapt viner som kan nytes tidlig. Mange vil like denne årgangen nettopp av den grunn. Lite lagringsdyktige. Passet perfekt til sopprisotto. Drikk nå og 3-5 år fremover.

R. Lopez de Heredia Rioja Reserva Vinã Tondonia 1996
Denne ble kjøpt med fra Gran Canaria til 10 euro! Tok en sjanse på en flaske med mest fill (nivå). Vi kjøpte tre totalt av denne der nede, en var korket og en ble drukket på terrassen. Åpner med kraftig duft av blod, jern og jord. Etter to timer i karaffelen viser den seg frem som en godt moden vin med lukt av lær, tørkede blomster og knust kirsebærstein. Fargen er dypt rødbrun og uerfarne blir skeptiske. Men denne er topp moden nå og kommer fra en flott produsent. I munnen er den preget av sin alder, men viser fortsatt god syre og frukt. Silkemyke tanniner er et uttrykk som er dekkende for avslutningen som er medium på lengde. Aldeles nydelig til grillet lammebog og til lammesteik dagen etter! Drikk nå.

Marquis D’Angerville Volnay Champans 2000
Denne har jeg drukket 2 ganger det siste året og har funnet ut at den er ekstremt avhengig av riktig serveringstemperatur. Går den over 14 grader lukter det bare treverk og vinen virker barsk i munnen. Den må også gis minimalt med luft har jeg funnet ut, den utvikler seg nok i glasset. Riktige glass vel og merke, Pinot Noir druen må ha STORE glass. Denne er riktig så god på nese, men i munnen synes jeg den mangler kompleksitet og er avhengig av mat. På dette nivået burde den prestere bedre selv om det var en vanskelig årgang i Burgund. Jeg er usikker på lagringsevnen, selv om produsenten lager solide viner år etter år. Drikk nå – 2015. Passer utmerket til and og kylling i alle varianter.

Joh. Johs Prüm Kabinett 2007
Denne ble åpnet på morgenkvisten den dagen den skulle drikkes. Kunne godt ha åpnet den dagen før og helt i karaffel. Åpner med den såkalte Prüm-stinken som er påtagende lukt av sur tåfis og svovel. Mulig at 2007-årgangen er i fase akkurat nå fordi petroliumspreget er vel sterkt også. Bakenfor aner man tropiske frukter og en god syre som backer det opp. På dag 3 er den fortsatt slik. Hatt til gåselever. Passer nok best til krabber. Vent noen år, helst fra 2015 tenker jeg.

Helstekt and med stuffing

Produttori del Barbaresco 2007 Riservas

Kjetil Finsrud — Mon, 27 Feb 2012 07:47:48 +0000

2007 PdB Riservas

Produttori del Barbaresco, et av verdens beste kooperativer innen vinverden som har sin base i Barbaresco i Piemonte, Italia. De lager selvfølgelig barbaresco viner fra Nebbiolodruen. De har holdt på siden 1958 og har siden 1967 laget Riserva viner fra enkeltvinmarker med høy status. DNs vinklubb inviterte til smaking av seneste årgangen, 2007. Dette var en noe varm årgang i Piemonte som har skapt viner som er lette å drikke allerede ved lansering. Spørsmålet er om de ble for varme og hvor lenge de kan lagres. Importøren Better Wines med Geir Sviland i spissen hadde hanket inn selveste sjefen fra PdB, Aldo Vacca. Jeg var på besøk hos vineriet i 2009, men fikk da ikke snakket med Aldo. Jeg snakket dog med en meget hyggelig ung mann kalt Luca Cravanzola som kommer i fra Ovello eiendommen og som representerer fremtiden.

Foredrag
Aldo Vacca gikk igjennom alle de ni vinmarkene de lager Riserva i fra. Utrolig lærerikt å vite detaljer om de enkelte vinmarkene og som igjen kan kjennes igjen i vinen. Etter at hver vinmark ble gått igjennom fikk vi et glass med den. Han var veldig engasjert over årgangen og også om de ulike særtrekkene som fantes i dem. Han nevnte også at 2008 kommer til å bli enda mere klassisk, mere tanniner, mere syre, mere av alt! Det vil også si at de må lagres en god stund før konsum. Disse 2007′ere er mere takknemlige. De kan drikkes om et par år og 5-7 år frem i tid. Noen vil vare enda lengre også. Flaksene hadde blitt åpnet på forhånd og således fått litt sårt tiltrengt luft. Det ble drukket fra Riedel Vinum universal glass. Vinene trengte som regel litt luft i glasset også før de åpnet seg opp.

Konklusjon
Mine favoritter var Pajé, Muncagota, Asili og Montestefano. Paje er som alltid en favoritt og denne viste flott syre og kjølig frukt, i motsetning til Rabaja og Pora som jeg syntes var de svakeste. Muncagota har byttet navn fra Moccagatta, men vinen var like god for det! Denne må lagres litt først. Asili var elegant og viste en holdbar stil. Montestefano er for lang lagring. Ovello var også bra, men manglet litt syre. Ellers synes jeg flere viste varm frukt og finish, noe jeg synes er skjemmende i en vin laget på druen Nebbiolo. Rio Sordo synes jeg var den aller svakeste i flighten. Plump og varm. Montefico var streng i uttrykket, men manglet noe syre i forhold til tidligere årganger. Den virket noe ubalansert.
Jeg har ikke smakt så åpne ferske barbarescoviner før. Disse vil gi mye nytelse innen veldig kort tid. Disse kan drikkes mens jeg venter på 2004, 2005, 2006 og 2008. Årgangen er for god til å hoppe over og jeg skal prøve å få tak i noen av de 360 fl som blir lansert av hver vinmark. Regner med at det blir kamp om godene som vanlig!

To av mine favoritter, Asili og Pajé

Hjortemiddag

Kjetil Finsrud — Mon, 06 Feb 2012 08:47:40 +0000

Rå kamskjell

Tradisjonen tro inviterte Thor Erik til hjortemiddag i gammelstuggua på Fåvang. Grunnen til at uttrykket “hjortemiddag” har satt seg fast er at hovedretten er hjort. Men en gang overrasket kokken med skogsdue. Dette er sjuende gang arrangementet gikk av stabelen og tredje gang jeg var med. Her er en helt herlig gjeng samlet hvor Peter er midtpunktet med sine kokkekunnskaper.
Denne gangen ble det 6 retter. Alle lagd med kjærlighet og med gode forberedelser fordi kjøkkenet er lite i gammelstuggua. Vi sitter rundt bordet i flere timer og det går med god vin og praten går livlig. Kokken nektet nesten å servere siste retten fordi det var så sent blitt og alle virket mette, men så ropte vi på mere sjokolade! Jeg tar rettene etter hukommelsen:
1) Kamskjell (rå) marinert i lime. Fenikkel. Reddik. Ramsløk. Tørket brød spredt over. Veldig frisk og god forrett. Drakk 2005 Duplessis Fourchaume Chablis til denne.
2) Skrei. Ovnsbakt. Lagt på en seng av risotto med trøffel i. Kokken hadde med en halv sort trøffel og brukte rivjernet flittig over mange av rettene for å sette smak. Chablis til denne også.
3) Hjort. Ytrefilet. Røstpotet med steinsopp. Selleripure med trøffel. Rødvinsaus med kraftig demi-glace. Nydelig. Drakk 1999 La Suffrene Bandol til denne, herlig match.
4) Modne oster. Kokkens favoritter hentet fra ostebutikken Fromagerie. Verdt å merke seg var Mont D’or, Epossis, Kraftkar (eneste norske) og en fransk geitost med 3 års modning. Men hvor var den søte drikken? Jeg angrer som pokker at på jeg ikke tok med en 2002 Joh Johs Prüm Auslese, men visste ikke at ost stod på menyen.
5) Sjokoladekake. Med moccakaffe. Bær som selskap. Nydelig. Drakk Recioto til dette og det funker jo bestandig til sjokoladeretter.
6) Sjokoladefondant. Recioto til denne også. Hukommelsen sviktet…..

En flott vinaften

Kjetil Finsrud — Mon, 06 Feb 2012 08:06:00 +0000

En rød og en hvit fra Burgund

Det er alltids stas å drikke god vin og ta en matbit til, men enda bedre blir det med selskap og da helst noen andre som også har en interesse og lidenskap for vin og mat. Dette var første gangen jeg var hos en vinmann på Brøttum. Jeg stod over grytene og han bød raust i fra sin rikholdige kjeller. Vinmannen har en forkjærlighet for Frankrike og da helst viner fra Burgund, Bordeaux og Champagne. Dette kom til å prege kvelden også! Vi begynte med champagne som aperitif og denne fungerte meget flott for seg selv da den er laget av 100 % Pinot noir og sånn sett en champagne for kjennere. Som forrett ble det stekt limemarinert kveite, blomkålpure, hvitløk, kapers og litt sopp til. Hovedretten var kjøttgryte fra Burgund med potetmos til.
Egly-Ouriet Grand Cru Blanc de Noirs, Brut
Denne åpnet vi med. Drukket fra Riedel Vitis Champagne glass. Strågul farge. Små bobler. Duft av gjærbakst er det første som slår meg. Etterhvert litt røde epler. Noe mineraler. Fyldig og stram i munnen. Bra lengde og utrolig frisk. Bra balanse. Husker ikke når den ble degorert, men det stod bak på etiketten. Holder mange år til, faktisk litt for ung nå da den ble merkbart bedre på slutten.

2007 Domaine Leflaive Puligny-Montrachet 1er Cru Clavoillon
Luftet en time i flaske før konsum. Servert fra 9 grader. Mørk strågul farge. Det slår mot meg en eim av smør! Fra fatbruken og et kjennetegn på enkelte hvite burgundere. Etterhvert blir det mere smørbukk. Lite eller ingen mineraler. Noe sitrus kjennes langt bak (maskert av fat nå). Mye syre i munnen og virker ikke helt integrert enda. Uforløst. Kort lengde. Etterhvert opplyser verten om at dette ikke er slik den skal være da en flaske 2 mnd. tidligere var helt klokkeren og veldig mineralsk. Den var også kompleks noe denne flasken ikke er. En “off-bottle” og karakter gis derfor ikke siden den ikke skal bedømmes på feil grunnlag. Resten av flasken ble tatt vare på til dagen etter, men heller ikke da var den helt god.

2001 Louis Jadot Chambolle-Musigny 1er Cru Les Amoureuses
Dekantert i 1,5 time før konsum. Servert fra 12 grader i Riedel vitis Bordeaux glass. En tett rød farge stråler i glasset. Klar. Den virker noe knytt slått rett fra karaffel. Men man lukter etterhvert litt stall (halm). Senere med litt temperatur avsløres lær og ørlite tobakk. Begynnende modningsaroamer, men akkurat nå må den minimum ha 3 t i karaffel. Dufter også av solid treverk fra fatbruken og dette inntrykket forsterker seg i munnen da vinen er kraftig og fyldig. Bra lengde og litt tørrende avslutning. Mangler litt kompleksitet i forhold til nesen, litt ubalansert enda. Siste slurken var den beste så prøv om 3-5 år. 91 p. Til maten var den god og denne vinen tåler kraftigere mat også.

2004 Chateau Yquem
Siste rett ut var oster. Til det måtte vi ha noe søtt. Også kalt verdens beste dessertvin. Den er ikke oppskrytt! Drukket fra Riedel sommerlier dessertvin glass. Intens lys gul farge. Duft av tropiske frukter, ikke snev av marsipan her. Men det er ikke nesen som er interessant her, det er den voldsomme munnfølelsen. Enormt kompleks med fantastisk lengde. Alt virker så balansert mellom sødme og syre. Alt for ung selvsagt, men gud så godt allerede. 95 p.

En vellykket aften på Brøttum som ga mersmak. Vi må treffes oftere. Vi må jo gå igjennom Bordeaux og Piemonte også. Og mere dessertvin!

Viltpizza og Dolcetto

Kjetil Finsrud — Sun, 05 Feb 2012 19:09:05 +0000

Ferdig viltpizza

Ideèn til denne pizzaen fikk jeg fra Joacim Lund i Aftenpostens nye blad kalt Mat fra Norge. Her prøver han å lage en pizza med bare norske ingredienser. Jeg hadde ikke alt som stod i oppskriften så det ble litt improvisasjon. Med nok hjortekjøtt i fryseren må man utnytte kjøttet til vanlige retter også og pizza er jo enkelt og godt. Ærlig talt så hadde jeg ikke troen på dette mens jeg drev på fordi jeg synes det så litt rart ut. Men pizzaen ble veldig god den! Restene dagen etterpå var ikke like bra fordi hjortekjøttet er så magert at det ble for tørt å varme pizzaen opp igjen.

Pizzasaus
Sausen er mildt sagt utradisjonell, her er hverken fargen rød eller noe tomater å spore. Den lages av hasselnøtter, litt rapsolje, en klype salt og litt grønne urter. Hasselnøttene ristes i varm panne og etterpå blander man alt sammen og knuser med en stavmikser. Opprinnelig sier oppskriften at man skal bruke ramslaukpure og en kjørvelplante for å få grønnfargen. Man kan jukse litt ved å bruke andre urter og også bruke et fedd finhakket hvitløk for smakens skyld. Sausen er herved klar! Det blandes også inn rømme og tyttebær som smøres utover pizzabunnen.

Pizzafyll
Kjøttdeigen stekes i smør og tilsettes litt salt og pepper. Litt sjølplukket kantarell og traktkantarell benyttes også. Traktkantarellen er tørket og må bløtlegges i vann et par timer før den brukes. Jarlsberg-ost er veldig norsk og gir mere smak enn den triste Norvegiaen. Det er også godt med litt rødløk oppå.

Konklusjon
Dette var veldig godt og smaken var veldig fremmed. Enten så liker man den eller ikke, vanskelig å ikke ha en mening om denne pizzaen her, den ble såpass spesiell. Tiden får vise om jeg klarer å gjenskape denne improviserte pizzaen og om den faller i like god smak neste gang.

Cappellano Dolcetto 2008
Den enkleste rødvinen som kommer fra Piemonte er Dolcetto. Dette er en utmerket hverdagsvin og som går greit til lettere retter som f.eks pizza. Cappellano er en meget tradisjonell produsent som jeg ranker blant topp fem i Piemonte. Stilen er ren og vinen sitter som et skudd. Enkel og grei. Den ble i sin tid nedsatt fra importøren så jeg kjøpte inn flere flasker til 123,- Helt klart verdt det. 2008 er nok ikke den beste årgangen for Dolcetto, i hvert fall ikke sammenlignet med den fantastiske 2006. Men med litt luft ble den faktisk bedre. Serveres fra 14-16 grader.

PdB Paje Riserva 2000

Kjetil Finsrud — Tue, 17 Jan 2012 20:56:36 +0000

PdB Paje Riserva 2000

Viner fra varme årganger skal man være forsiktig med å lagre for lenge. De kan bli modne fort og tippe over i en uheldig nedoverfase før man har fått drukket de. Det er derfor lurt å sjekke tilstanden på slike flasker med jevne mellomrom. År 2000 var et varmt år i Piemonte og det merkes i både baroloene og barbarescoene. Et kooperativ i Barbaresco kverner ut gode og meget lagringsdyktige viner til en overkommelig pris. Vinmaker Aldo Vacca har ansvaret her og følger tradisjonelle metoder for å lage sin vin. Mange vinbønder rundt om i distriktet står for druematerialet og de gir ut hele ni enkeltmarksriservaer samt en base versjon av barbaresco. Denne vinen her kommer fra vinmarken Paje som er en av mine favorittområder i Barbarescosonen. Vinen ble kjøpt på Piemonteturen i 2009 på et enoteca i Monforte. 25 euro var prisen den gang.

Produttori Del Barbaresco Pajè Riserva 2000
Flasken har stått oppreist i to uker. Den ble åpnet 10 timer før konsum. Den ble slått i en vid karaffel siste timen før den ble drukket.
Klar, rødbrun farge. Klokkeklar lukt av fersk rulletobakk, noe treverk, tjære og litt søt lakris. En kompleks og god nese, som svenskene sier “et riktigt godt sniffarvin!”

Den viser medium kropp og fylde. Litt jordlig tone over denne. Tørr, men ikke stram finish. Litt avslepne og modne tanniner som absolutt er tilstede og rensker opp mellom hver munnfull. God lengde. God balanse. Ingen tegn til varm årgang merkes i form av alkoholstikk eller varm følelse i ettersmaken. Ingen kosevin, men du kan godt ta en bit parmesan til og filosofere litt. Den blir bedre med følge av mat. Denne gangen ble det lammeskank og rotgrønnsaker, en veldig flott kombinasjon mellom mat og vin.

Konklusjon
En flott og begynnende moden barbaresco. Den har nådd sitt srikkeplatå og vil holde seg der mange år til. Den er dog avhengig av tilstrekkelig lufting, den virket veldig lukket på nese og munn rett etter åpning. Drikk nå – 2020. 88p.

Kveite og Chablis

Kjetil Finsrud — Tue, 17 Jan 2012 20:30:50 +0000

Laurent Tribut Chablis 1 Cru Beauroy 2007

Kveite er en av de beste hvite fiskene synes jeg. Den er ikke lett å tilberede da den fort blir tørr. Jeg har funnet ut at det er best å bruke stekepanne eller ovn for denne flatfisken. Å trekke den i vann har jeg mislyktes med flere ganger. Man har rett og slett bedre kontroll med varmebehandlingen i ovn eller i panne. Den tåler fint følge av hvitløk, sopp, kapers og en pure. Man kan også med hell marinere fisken på forhånd for å få mere smak. Denne gangen brukte jeg lime og en urteolje for fisk laget av Solli gård i Vestby som marinade. Totalt 5 min. i stekepanne var nok med middels varme og en del smør.

Tribut Chablis 1 Cru Beauroy 2007
Som følge til maten ble det åpnet en Chablis fra 2007. Dette var en bra årgang i distriktet og dette er en produsent som lager flotte utgaver av Chablis. Men jeg hadde nylig lest om oksidasjonsproblemer med både årgang og produsent nylig på www.vin-forum.no. Her ble det spesielt anbefalt at bl.a Tribut ikke måtte lagres mere enn 5 år, altså innenfor reklamasjonstiden på Vinmonopolet. Dette er synd fordi lagret Chablis er mye bedre enn fersk Chablis. Siden jeg har flere flasker liggende i kjelleren av denne var det nå på tide å sjekke tilstanden. Ikke noe som er mere skuffende enn oksidert vin!

Flasken ble åpnet og korken kom ut hel og fin. Den luktet også slik den skulle, ingen tegn til oksidasjon så langt. En liten slurk ble testet og litt luft i glasset fikk den. Ingen tegn til bruspulver eller smak av beske nøtter som er sikre tegn på ødelagt Chablis. Den virket såpass lukket på meg at jeg slo den over på karaffel hvor den fikk et opphold på 1,5 t før den ble drukket til maten.

Mine inntrykk etter luftingen: klar, mørk strågul farge. Det lukter hvitløk, mineraler (typisk Chablis karakter), nestle og litchi (tropisk frukt). Stram syre i munnen og en noe besk ettersmak, nesen er klart bedre enn munnfølelsen! Man lurer på om den er i orden da erfaringsgrunnlaget ikke er all verden på slike viner. Men den tåler ytterligere luft, men det som skjer i munnen føles ikke riktig, selv etter 3 timers lufting. Den er i alle fall på nåværende tidspunkt svært ubalansert og virker for mye stram og hard syre. Den viser også noe gul frukt. Tydelig at hvitvinen er for ung konkluderer jeg med. Denne stålsyren skal være et godt tegn i forhold til lagring. Etter nok år på rygg skal den utvikle flotte honningaromaer. Den legger ikke på seg nok fedme heller etter 7 timers lufting.

Konklusjon
Flasken var i alle fall ikke oksidert og denne kan ligge i mange år. Den er ikke i sitt optimale drikkevindu enda. Vi får håpe de holder seg ytterligere i kjelleren.

Pannestekt kveite

Ytrefilet av hjort og gammel Bordeaux

Kjetil Finsrud — Sun, 15 Jan 2012 19:45:20 +0000

Chateau La Rose Figeac 1989

Det ble kjøpt en halv hjort i fjor høst og noe av dette er allerede smakt på og kvaliteten er upåklagelig. Denne helga skulle vi få besøk av et vennepar og det var derfor på sin plass å finne frem til en virkelig godbit i fryseren. Kjøttet ble tatt opp onsdag og lagt i kjøleskap for en lang og skånsom opptining. Det samme med boksen med fond (kraftig innkokt kraft av viltbein). Denne danner grunnlaget for en utmerket portvinsaus. En flaske gammel (fra 1989) og forhåpentligvis god Bordeaux ble også satt opp i stående stilling 1 uke i forveien. Selvplukket kantarell ble også tatt opp fra fryseren. Alt var duket for en festaften.

Tilberedning
Ytrefileten ble gnidd inn med knuste einebær, salt og pepper før den ble brunet i stekepanna. Etter bruning havnet den i ei ildfast form med noen gulrøtter. 13 minutter på 200 grader. Hviletid før opskjæring: 20 minutter. Det er veldig viktig at kjøttet hviler minst like lenge som det er blitt varmebehandlet før det skjæres opp. Da bevarer man mørheten i kjøttet.
Som tilbehør ble det laget en pure av blomkål, soppstuing bestående av traktkantarell, sjampinjong og kantareller. Potetmos var også med på tallerken. Portvinsausen var av det enkle slaget, men med så god kraft blir det likevel godt.

Chateau La Rose Figeac 1989
Denne flasken ble kjøpt i kjølvannet av bordeaux-slippet i 2009 på Briskeby da det var spesialpol der. Flasken kostet 824 kroner, en noe stiv pris selvsagt for et relativt ukjent slott og i grunn et sjansekjøp for meg da jeg var ute etter andre flasker, men de var utsolgt og jeg ikke ville reise tomhendt fra tigerstaden. Jeg har ikke klart å oppdrive et eneste smaksnotat av denne vinen og således ante jeg ikke var som kunne forventes.

Korken kom i alle fall ut hel og virket helt i orden på lukt. Den var innpreget med 1989. Vinen utstråler en rødbrun farge med litt blekere kant. Flasken inneholdt en del sedimenter så den ble dekantert. Også nødvendig for å få frem kompleksiteten i vinen. Den trenger luft og en time viste seg å være perfekt. Etter luftingen kom aromaer av skogbunn (noen sa våt mose), sigarkasse og edelt treverk fram. Etter enda mere tid et helt klart preg av lakris. I munnen viser syren seg fram på en pen måte og noe avslepne tanniner runder fint av med en god lengde. Virker veldig balansert mellom syre, frukt og tanniner. Jeg synes den virket ung selv med 23 års alder. Blindt ville jeg aldri gjettet at dette var en vin fra 1989. Sammen med maten ble dette en veldig god kombinasjon. En flott moden bordeaux som for meg var en glede utover det vanlige en lørdags kveld. Drikk nå – 2020. 91 p.

Perfekt kork på gammel vin